Enda flere leiligheter sender familiene vekk

Alle kan bo med en toåring i en 70-kvadrats leilighet langs Bybanen, men når familien og behovene blir større, er det ikke lenger mulig.

DAMSGÅRDSUNDET: – Jeg skjønner at skrivebordsplanleggere gjerne vil viske bort daglige transportbehov med noen enkle strøk og lage tegninger hvor vi som en samlet familie går langs bryggene i Damsgårdssundet en sommerdag i lett tøy uten bekymringer eller jordisk gods, skriver Thomas Ødegård. – Men, beklager, med barnehage, jobb, aktiviteter, og en familie man også vil rekke å besøke iblant, så er bilen for mange en realitet. Rune Meyer Berentsen

Thomas Ødegård
Eneboligentusiast og tobarnsfar, Laksevåg

Som småbarnsfar nær Bergen sentrum ser jeg med undring og fortvilelse på den siste tidens utspill om hva og hvordan det bør bygges i Bergen sentrum de neste årene.

I en undersøkelse presentert i BT 9. januar viser det seg at bergensere flest ønsker å bo i leilighet. «De yngste er mest positive» til fortettingen, kan vi lese.

Jaha, skal vi da bygge tettere og mindre fordi vi tror disse unge vil ha den samme meningen de neste 20 årene, og da med samboer, barn og hund? Eller får vi et jevnt evig sig av unge single til leilighetene? Eller skaper vi bare utleiebokser?

Deretter fremstilles det som lavt at 30 prosent av respondentene i Bergen ønsker seg enebolig, fordi det var flere som ønsket det før. Det blir enda merkeligere at det passeres elegant uten videre refleksjon at kun 12 prosent ønsker seg rekkehus, når man ser hva som har blitt bygget jevnt om i Bergen siste tiårene.

Konklusjonene som trekkes, strider etter min mening mot sunn fornuft dersom ønsket er å beholde sentrums barnefamilier og eventuelt tiltrekke seg nye.

Jeg håper virkelig ikke det er denne undersøkelsen som skal få gjennomslagskraft mot byens politikere.

Les også

BT mener: «Bergen må bygge familie- og klimavennlig. Og betydelig raskere.»

Slik jeg ser debatten om sentrums befolkning og boligbygging, ønsker man å oppnå tre ting samtidig:

  1. En variert befolkningssammensetning
  2. En positiv befolkningsvekst
  3. Å øke fortettingen langs knutepunkt og bybane.

Den paradoksale løsningen som er blitt fremsatt de siste dager, er å bygge flere leiligheter.

Da kan jeg rapportere fra den virkelige verden at vi kommer til å oppnå maksimalt to av tre målsettinger. Den varierte befolkningssammensetningen kommer til å ryke. Da blir en positiv befolkningsvekst usikker.

Og da står vi igjen med tom fortetting.

Alle kan bo med en toåring i en 70-kvadrats leilighet langs Bybanen. Ingen problem. Men når neste barn kommer, og de ikke lenger krabber rundt, men er kanskje fire eller seks eller åtte år, og du har to-tre av dem, da går ikke det. Barna kommer til å løpe, herje, rase fra seg, og de vil ut, og de finne på ting selv. Å be dem ta heisen ned og leke på bybanesporet frister ikke en nervøs far.

Jeg skjønner at skrivebordsplanleggere gjerne vil viske bort daglige transportbehov med noen enkle strøk og lage tegninger hvor vi som en samlet familie går langs bryggene i Damsgårdssundet en sommerdag i lett tøy uten bekymringer eller jordisk gods.

Men, beklager, med barnehage, jobb, aktiviteter, og en familie man også vil rekke å besøke iblant, så er bilen for mange en realitet.

Så står man der da, med to biler, fire snowboard, to akebrett, to sykler, to barnerom og ønsket om både walk-in-closet og treningsapparat hjemme. Arealbehovet blir større, selv 120 kvadrat begynner bli trangt. Parkering i gate en evig pine. En leilighet på Wergeland kan aldri bli løsningen.

Man kan virkelig høre omegnskommunens sus under stjernene.

Da blir pendlingens pris fort ikke så høy.

Så derfor en radikal tanke til byens politikere: Områdene det vises til for byutvikling de neste 10-20 årene, som Laksevåg, containerhavnen og kanskje Bygarasjen – tør å bygge noen store enheter! Krev at det bygges store enheter! Sørg for virkelig variert sammensetning av byggene, ikke bare forkledde mindre bygg som egentlig er fire-seks enheter.

Bygg reelle eneboligformer i nye smarte løsninger med plass til hele livet. Få til familiefølelsen og utearealene i sentrum for det nye århundret. Lær av at visjonen om Damsgårdssundet endte opp i takeaway og Airbnb.

Eller gir dere opp nå, og setter de resterende barnefamiliene på første bybane ut av sentrum til Åsane og Fyllingsdalen?

Si det da, så jeg kan få meg hus i Os før motorveien kommer.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg