La 8. mars bli et slag i trynet på kritikerne

Om du sitter og planlegger den årlige «Kvinnedagen trengs ikke»-kronikken din, kan du spare deg.

Publisert:

VIKTIG: – La oss samle oss på gaten rundt #metoo, som vi gjorde i 2014 da kvinner og menn over hele landet sa nei til den kvinnefiendtlige reservasjonsretten, skriver Charlotte Myrbråten. Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen

Debattinnlegg

Charlotte Myrbråten
Leder av 8. mars initiativet i Bergen

Det er et sikkert vårtegn når de 8. mars-kritiske kronikkene begynner å myldre. «Jeg går ikke i tog», «8. mars har utspilt sin rolle», «det er faktisk likestilling i Norge» eller «8. mars er bare en sektdag for venstresiden».

Hvis du sitter og tenker at du snart skal sende ut ditt kontrære bidrag, anbefaler jeg deg å tenke deg om én gang til. Er det noe det siste året har vist oss, er det at vi fremdeles trenger 8. mars.

Les også

Grab them by the pussy

Den internasjonale kvinnedagen er ikke bare er en festdag. Det også en høyst relevant kampdag. For kvinner i hele verden, selv for oss såkalte «privilegerte norske kvinner».

Finansminister Siv Jensen (Frp) uttalte på tampen av 2017 at «det aller viktigste er at vi ikke må bli så redde for dette fokuset at vi slutter å klemme. Vi må ikke komme i en situasjon der vi får berøringsangst.»

Det er altså det aller viktigste med #metoo. Jeg tenker ofrene er fornøyde.

#METOO: Siv Jensen (Frp) sa at det viktigste med #metoo-kampanjen er at vi ikke «slutter å klemme». Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

For alle som håpet at #metoo var over og at vi snart kunne gå tilbake til «business as usual», må 2018 ha kommet som et slag i trynet. Nå kommer konsekvensene. Ord har blitt til handling.

Styrken til #metoo er at det har kommet så mange historier at kampanjen har blitt umulig å ignorere.

Så la oss bruke årets 8. mars klokt. La oss bli så mange på Torgallmenningen at også vi blir umulige å ignorere.

Les også

Dagen feminismen ble mer inkluderende

Det gjelder selvsagt også dere menn. Parodisk og talende nok virker det fremdeles som om folk lytter bedre etter når det er menn som sier ifra, som da Alexander Schau skrev sin beundringsverdige Twitter-tirade.

Kvinner hadde lenge sagt det samme.

Derfor trengs også dere menn, for å vise andre menn hva som er god atferd og hvor streken går. La dette bli det året der dere ikke lar kompisen gå over streken foran øynene deres.

Les også

Dagen feminismen tapte i Bergen

For å komme den klassiske debatten i forkjøpet: Parolene til 8. mars bestemmes alltid på demokratisk vis, og alle kan komme med forslag på forhånd.

Du kan risikere å bli nedstemt eller at parolen din ikke får plass. Sånn har kvinnebevegelsen alltid organisert den internasjonale kvinnedagen. Men jeg er overbevist om at alle kommer til å finne flere paroler de helhjertet kan støtte opp om.

Kanskje kommer du ikke til å være enig i alle parolene. Det er det ikke alltid jeg er heller.

Likevel er du invitert med ut på gaten. Mot all kvinneundertrykkelse. For å vise fingeren til skjeve maktstrukturer, til menn som hater kvinner, menn som tråkker over grensen og menn som står i veien for solen.

Les også

Derfor er dagens paroler viktige

Les også

Vi var mot det meste

Les også

Er kvinnekampen virkelig over?

Parolemøtet er 15. februar klokken 18.00 på rådhuset.

Publisert:
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg