Har eleven alltid rett?

Nesten alltid er det lærerne som sitter igjen med svarteper.

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

I BT-magasinet 20. mai får vi historien til to lærere som ble sendt ut døren. Noen elever mente seg krenket. Da trer paragraf 9 A-5 i opplæringsloven i kraft, og det er elevens versjon og opplevelse som har forrang.

Lærerne blir maktesløse. Deres versjon av hendelser blir lite vektlagt. Dette skaper frykt og usikkerhet. De ansattes rettssikkerhet er truet.

Les også

Elevene følte seg krenket. Det sendte to lærere ut døren.

Den klassiske læreren er den trygge, erfarne voksne, som setter tydelige grenser og rammer i skolehverdagen, en lærer som balanserer empati og naturlig autoritet.

Ved å kombinere god kommunikasjon, faglig innsikt, omsorg og respekt med klare forventninger og grenser, legger denne læreren til rette for et trygt og støttende læringsmiljø, der elevene kan vokse og utvikle seg.

Problemet er at forventninger og grenser kan oppleves som krenkelser hos barn og foreldre. Slik har det ikke alltid vært.

Hvilke konsekvenser får det? Som tillitsvalgt i mange år har jeg vært involvert i flere slike saker. Nesten alltid er det lærerne som sitter igjen med svarteper. Advarsel, trussel om oppsigelse, bytte av arbeidsplass, tapt ære og mye psykisk press over tid er resultatene.

Derfor er det fristende å gi følgende råd til skoleansatte:

• Grip for all del ikke inn overfor grov munnbruk og truende atferd.
• Overse elever som ikke vil delta i undervisningen.
• Å være tydelig og ansvarsbevisst lønner seg ikke.
• Gå stille i dørene og se gjennom fingrene med uønsket atferd.
• Ta ikke sjansen på å beskytte andre elever.
• Gi gode karakterer, da slipper du at elever føler seg urettferdig behandlet, og dermed krenket.
• Blir du selv utsatt for vold eller sjikane, ikke ta saken videre. Du får fort problemer. Elevene vil alltid ha en annen versjon.
• Hold ut til pensjonsalder, eller skift yrke.
• Bøy nakken og lytt til politikere og lovgivere som aldri har undervist i skolen.

Maler jeg fanden på veggen? Neppe! I noen tilfeller kan fagforeningen hjelpe til med kontradiksjon og dialog, men skoleledere vil i stor grad vegre seg for å motsi elever og foreldre.

Frykten for å bryte paragraf 9 A-5 om elevens subjektive opplevelse står sterkest. Elevene har krav på «en trygg skolehverdag». Problemet er ofte at noen elever gjør sine medelever utrygge, og da bør en voksenperson gripe inn.

Les også

Hva slags grensesetter er du som forelder? Lekker du som en sil, eller er du en ugjennomtrengelig kapsel?

Oppdragelse er foresatte sitt hovedansvar, men å sette grenser ser ut til å være vanskeligere enn noen gang. Barna får i mange tilfeller gjøre som de vil. Når skolens ansatte prøver å korrigere, blir elevene aggressive, «lei seg» eller i alle fall krenket.

Blir foreldre varslet, tar de uansett sine barn i forsvar. Skolens autoritet er sterkt svekket. Det kan høres bra ut alltid å ta sine barn i forsvar. Men blir dette et mantra, fratar man samtidig sine barn muligheten til å lære å justere seg.

17. mai i Bergen ble et fyllerør uten sidestykke. Politiet måtte ta hånd om mange fulle ungdommer, mange mindreårige. Flere av ungdommene reagerte med banneord og utagerende atferd mot ordensmakten.

Foreldre ble oppringt, og politiet ba dem hente sine barn. Men mange var ikke i stand til å ta affære. Enten fordi de ikke ville, eller fordi de selv var ruset. Dette viser en mangel på respekt for de som skal sørge for at samfunnet fungerer trygt og godt.

Heldigvis er de fleste foreldre ansvarsbevisste og gode forbilder. Ellers ville situasjonen kommet ut av kontroll. God oppførsel formes fra spedbarnsalderen av, og ansvaret må ligge på alle som har ansvar for barneoppdragelse. Ikke minst når det gjelder språkbruk og holdninger.

Les også

Vil gå i dialog med politiet etter mye fyll og spetakkel 17. mai

Tilliten til lærerne og andre skoleansatte må gjenopprettes. De som arbeider med barn og unge, har søkt til skoleverket for å gjøre elevene til gode medborgere. Hva kan våre folkevalgte gjøre? Noen virkemidler er økt lærertetthet, flere helsesykepleiere og miljøarbeidere.

Samtidig må lovverket ta vare på de ansatte. De voksne har også krav på rettssikkerhet. Gagner paragraf 9 A-5 samfunnet? I konfliktsaker kan det ikke være slik at elevenes subjektive opplevelse uansett er den «riktige» versjonen. Her må begge parters syn sidestilles.

Uten et godt samarbeid mellom skole og foreldre kan barnet det gjelder fortsette som før. Kanskje foreldrekursing i barneoppdragelse, på lik linje med svangerskapskurs, hadde vært veien å gå?

Voksne må våge å sette grenser i dagliglivet. Både elever og ansatte i skolen har krav på et trygt arbeidsmiljø. Trygghet skaper trivsel og bedre læring!

• Hva vil du skrive om? Send et innlegg til debatt@bt.no! Usikker på hvordan en gjør det? Se tips på denne siden.