Mange har godt av å gjøre noe annet før videregående

DEBATT: Flere ungdommer burde få mulighet til et modningssår på produksjonsskole før videregående.

EFTERSKOLE: I Danmark har man hatt suksess med et slik 11. skoleår, hvor ungdommer har mulighet til å søke seg inn på såkalte efterskoler. Bildet er fra Kastanievej efterskole i Danmark. Elias Dahlen

Debattinnlegg

Stine Ravnå
Doktorgradsstipendiat, University of Cambridge

I kjølvannet av Stoltenbergutvalgets rapport om kjønnsforskjeller i utdanningssystemet har det oppstått en diskusjon om å innføre et ekstra utforskende skoleår for ungdommer som ikke er klare for videregående rett etter ungdomsskolen.

I Danmark har man hatt suksess med et slik 11. skoleår, hvor ungdommer har mulighet til å søke seg inn på såkalte efterskoler. Hvor og hvordan et slikt skoleår eventuelt kan gjennomføres i en norsk kontekst, finnes det ikke noe fasitsvar på, selv om et samarbeid med folkehøyskolene trekkes frem som et mulig alternativ.

Les også

I Danmark tar halvparten av elevene et ekstra skoleår. Helt frivillig.

Basert på egen forskning, vil jeg foreslå at produksjonsskoler bør være et annet alternativ som vurderes nærmere som et mulig 11. skoleår. Produksjonsskoler er praktiske ettårige utdanningstilbud hvor ungdommer får ta del i en reell produksjon av varer og tjenester på ulike verksteder. Her får de mulighet til å få en smakebit på forskjellige yrker, under kyndig veiledning fra verkstedsledere med solid bransjeerfaring. Samtidig får de også tid til å opparbeide seg et praktisk læringsgrunnlag, oppdage egne ressurser og tenke igjennom fremtidige yrkes- og utdanningsvalg.

Norges første produksjonsskole, Hyssingen, åpnet i Bergen i 2015. Målgruppen for skolen er ungdommer som av ulike årsaker har sluttet i videregående opplæring, og håpet er at et opphold på Hyssingen skal fungere som en plattform videre i arbeid eller utdanning. Som et ledd i et større forskningsprosjekt om alternative utdanningsmodeller, har jeg forsket på Hyssingen og på hvordan ungdommer og verkstedsledere oppfatter denne utdanningen.

Ungdommene jeg intervjuet, uttrykker at de er svært godt fornøyd med tiden på produksjonsskolen. De får ta del i et lite, trygt og inkluderende miljø hvor de opplever at de blir sett, hørt og vises tillit. Her er det rom for å utforske interesser, lære nye ting og bygge seg opp, uten tanke på lekser, prøver og karakterer.

Stine Ravnå Privat

Les også

Hyssingen produksjonsskole fikk 360.000 kroner under årskonferansen til Bergen Næringsråd.

Gjennom å delta i skolens varierte verkstedproduksjon – enten det er å bidra til Hyssingens kafé- og cateringdrift, produsere informasjonsvideoer og lage musikk, bygge murer og støpe heller, eller designe logoer og informasjonsmateriell til kunder – får ungdommene dessuten et innblikk i arbeidslivets spilleregler og tilegner seg nyttige erfaringer.

Innsatsen til hver enkelt ungdom verdsettes og er viktig for at arbeidsfellesskapet skal fungere, og mange av ungdommene uttaler at tiden på Hyssingen har bidratt til å gi dem større selvsikkerhet, økt motivasjon og tro på at de har noe å bidra med.

Skolens egen videreføringsstatistikk underbygger dette: 85 prosent av ungdommene som fullførte tiden sin på Hyssingen, har gått videre til en form for fremtidsbyggende aktivitet – eksempelvis skolegang, læreplass eller arbeid. Imidlertid påpeker enkelte ungdommer og verkstedsledere at det burde vært mulig å søke seg inn på produksjonsskolen på et tidligere tidspunkt, slik at man kunne kommet en del frafall i forkjøpet og unngått dårlige skoleopplevelser.

Som en av verkstedslederne uttaler i et intervju: «Kanskje en del av disse ungdommene ikke hadde trengt å falle fra. Nå er det litt sånn at man skal møte veggen, droppe ut, føle seg annerledes og kjenne litt på den tapsfølelsen. Så kan man få plass på Hyssingen. Men må det være sånn?»

Her vil jeg svare: Nei, det må ikke være sånn.

Med økende forståelse på politisk nivå om behovet for et 11. skoleår, gjør man derfor lurt i å se nærmere på produksjonsskolemodellen som én av flere muligheter for å skape et mestringsgivende modningsår mellom ungdomsskolen og videregående.