Utbygger og byråd har sviktet oss

Vi småbarnsfamilier som valgte livsstilen politikere snakker så varmt om, sitter igjen med en rekke problemer.

DAMSGÅRD: Prosjektet som vi bor i, 1912, har lyktes med å lokke til seg en høyere andel barnefamilier enn noe annet prosjekt i sundet. Men barnehagen vi har blitt lovet uteblir, og nå er det uvisst når og om den i det hele tatt kommer, skriver innsenderne. Ørjan Deisz (arkiv)

Debattinnlegg

Elisabeth Vågen Ulset, lege og trebarnsmor ; Marina Trifkovic, arkitekt og tobarnsmor

Damsgårdssundet har de siste 10 årene gjennomgått en vellykket endring og blitt et av byens mest attraktive boområder. Det er et miljøvennlig, nytenkende og urbant område, som oppfordrer til å bytte kvadratmeter og egen bil mot en enklere og mer miljøvennlig livsstil.

En av utfordringene i den nye bydelen har vært en lav andel barnefamilier og relativt høyt gjennomtrekk av beboere. Mange unge flytter inn for så å forsvinne så snart det er planer om barn. Det er en kjent problemstilling at barnefamilier forsvinner fra sentrumsnære områder på grunn av høy kvadratmeterpris og manglende tilrettelegging.

Gangbro over til Møhlenpris, den nye badestranden, nye Fløttmannsplass og flere lekeplasser, er alle faktorer som gjør at Damsgårdssundet etter hvert har blitt et attraktivt sted også for barn og barnefamilier. Samtidig skjer det en holdningsendring i samfunnet, der stadig flere unge familier ønsker å bo urbant med nærhet til alt byen har å tilby.

Tilrettelegging for barn og barnefamilier er helt avgjørende for at det skal være mulig å øke andelen barn i bynære strøk. Barnehage er nøkkelordet her. Prosjektet som vi bor i, 1912, har lyktes med å lokke til seg en høyere andel barnefamilier enn noe annet prosjekt i sundet, og er et godt eksempel på at det ikke mangler vilje hos barnefamilier, men at det snarere er mangel på tilrettelegging som har vært utfordringen.

Elisabeth Vågen Ulset (venstre) og Marina Trifkovic Privat

Les også

Bakgrunn: Småbarnsforeldre fortviler etter barnehage-nei

Løftet om barnehage i bygningen og variasjon av leiligheter, viste seg å være det som skulle til for å lokke familiene. Men barnehagen vi har blitt lovet uteblir, og nå er det uvisst når og om den i det hele tatt kommer.

Utbyggerne har sviktet. Det sittende byrådet har sviktet. Vi småbarnsfamilier som valgte livsstilen som politikerne snakker så varmt om, og som er et viktig steg i retning av et mer miljøvennlig samfunn, sitter nå igjen med en rekke problemer.

Flere må vurdere å bytte jobb, kjøpe bil eller rett og slett flytte vekk på grunn av at løftet om barnehage ikke har blitt innfridd. Det å måtte levere og hente barn på tvers av bydeler er ikke bærekraftig. Vi har gjort alt politikerne ønsker, og opplever nå å bli straffet for det. Også lekeplassen, som skulle være et felles samlingspunkt for alle i nærmiljøet, har uteblitt.

Politikerne snakker om å utjevne sosiale forskjeller i Årstad bydel. En barnehage er en perfekt måte å gjennomføre dette på. Barn skaffer seg venner på tvers av sosiale og kulturelle forskjeller. En barnehage er en arena for integrering, stedsutvikling, grunnlag for næringsvirksomhet, vennskap, dugnadsånd, idrett og mye annet. Dette er positive ringvirkninger på alle plan!

Prosjektet er prisbelønnet og har blitt lagt merke til både lokalt og nasjonalt. Det brukes som modell for byutvikling andre steder.

Damsgårdssundet er et eksempel til etterfølgelse, men også en påminnelse om å lære av feil. Uteblitt barnehage har store negative ringvirkninger. Det holder ikke å ønske flere barnefamilier i sentrum, konkrete tiltak må til. En barnehage er nøkkelen til all suksessfull byutvikling!

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg