Klimaskeptiker eller ikke – utslippene må ned

Reduserte utslipp vil ha en klar positiv effekt på det svært mange klimaskeptikere dør av.

Publisert: Publisert:

LUFTFORURENSING: Hele 9 av 10 mennesker på jorden puster daglig inn svært forurenset luft, ifølge Verdens helseorganisasjon. Foto: VanderWolf Images, Shutterstock, NTB scanpix

Debattinnlegg

  • Jonny Hesthammer
    Tidligere professor i geologi og geofysikk ved UiB, nå CEO i M Vest Energy
  • Sunniva Rose
    PhD i kjerne- og energifysikk fra UiO, blogger og foredragsholder

Reduserte klimautslipp redder liv, både nå og i fremtiden. Derfor må utslippskutt være et felles mål, der virkemidlene etableres med basis i solide fakta, og ikke fryktbaserte følelser.

I BT 11. november kunne vi lese et intervju med klimaskeptiker og pensjonert kjemiprofessor Einar Sletten, som mener klimaendringene skyldes naturlige svingninger. Ifølge artikkelen deler hele 22 prosent av den norske befolkning hans syn.

Gruppen er likevel i mindretall ettersom 65 prosent av befolkningen velger å lytte til FNs klimapanel, som konkluderer med at klimaendringene er menneskeskapte. De resterende 13 prosent vet ikke helt hva de skal tro.

Selv om uenigheter i klimaforskningen kan være av akademisk interesse, så er de av mindre betydning for den politiske debatten om virkemidler.

Jonny Hesthammer og Sunniva Rose Foto: Privat

Utslipp fra fossile brensler gir nemlig ikke bare skadevirkninger på grunn av temperaturøkning, men også en alvorlig helserisiko for 90 prosent av verdens befolkning, på grunn av luftforurensing. Utslippskutt må derfor være et felles mål uavhengig av ståsted i klimadebatten.

Klimapanelets analyser er basert på modelleringer av geofysiske data hvor man opererer med sannsynligheter og tallfestede usikkerheter.

Disse legges til grunn når panelet stadfester at det er «ekstremt sannsynlig» at temperaturstigningen vi nå ser i hovedsak er menneskeskapt, først og fremst fra forbrenning av fossile brensler (70 prosent) og avskoging (30 prosent).

Klimapanelets konklusjoner støttes av NASA, som også kan fortelle oss at de fleste vitenskapelige organisasjoner har offentlig stadfestet at de er enige i med klimapanelet, og at 97 prosent av aktive klimaforskere enes om menneskeskapte klimaendringer.

Siden de aller fleste av BT sine lesere ikke er aktive klimaforskere, må de velge enten å støtte seg til flertallet av eksperter eller la være, slik som Sletten gjør. I dag er klimaskeptikerne uansett i klart mindretall.

Les også

Realitetssjekk i klimasaka

Klimapanelet fremhever en rekke uheldige konsekvenser av klimaendringene, som havnivåstigning, forsuring av havet, tørke, flom, ekstremtemperaturer, branner, utrydding av store deler av dyre- og plantelivet med mer.

Mye av dette går under begrepet «naturkatastrofer», hvor antallet har økt kraftig de siste tiårene. Riktignok hevder Sletten at dette er del av naturlige svingninger, og han kan sikkert bla opp en artikkel som underbygger hans ståsted, men det foreligger mer enn nok statistikk fra innrapporterte data til å plassere hans mening i mindretall også her.

Uavhengig av hva Sletten og andre klimaskeptikere mener om årsaken til klimaendringene, så har de likevel god grunn til å være bekymret over utslippene. Ifølge WHO rammes åtte millioner mennesker årlig av for tidlig død på grunn av luftforurensing.

Utslipp av bakkenært ozon, ammoniakk og nitrogenoksider fra vedfyring og transportsektoren er hovedårsakene til svært mange dødsfall i Europa, ifølge Det europeiske miljøbyrået (EEA), og det er estimert at bare i Norge dør 1600 for tidlig hvert år på grunn av luftforurensing.

Hele ni av ti mennesker på jorden puster daglig inn svært forurenset luft, noe som bidrar til økt forekomst av hjerte-/karsykdommer, kreft og luftveissykdommer. Utendørs luftforurensing bidro til hele 7,6 prosent av alle dødsfall på verdensbasis i 2016.

Les også

Klimaet har alltid endra seg

Sletten har likevel et poeng når han sier vi også må se på de negative sidene av klimakuttene. Forhastede og fryktdrevne handlinger kan i verste fall føre til irreversible negative konsekvenser for menneskene og plante- og dyrelivet. Løsningen ligger i systematiske vurderinger, gjennomtenkte beslutninger og grundige konsekvensanalyser.

I dag er samfunnsdebatten i altfor stor grad preget av følelser heller enn fakta. Vi etablerer et katastrofebilde som står i sterk kontrast til alle fakta som viser at verden blir stadig bedre, selv om ikke alt er bra.

Den industrielle revolusjonen har bidratt til at en økende befolkning nå får tilgang på mat og energi, men den har også bidratt til luftforurensing og økende utslipp av klimagasser som vi er nødt å gjøre noe med.

Klimapanelets analyser viser at, for å nå nullutslipp, må fremtidens energimiks inneholde en kombinasjon av mest fornybar, en vesentlig andel fossil energi med karbonlagring, og noe kjernekraft. Det er innenfor disse rammene vi må finne gjennomtenkte løsninger, samtidig som vi ivaretar FNs bærekraftsmål.

Det er helt naturlig å frykte ekstremvær og naturkatastrofer, men faktum er at til tross for at hyppigheten øker, samtidig som det blir flere mennesker på jorden, så har det vært en dramatisk nedgang i antall mennesker som dør av slike katastrofer de siste hundre år.

Les også

Fulle blålys for klimaet

Nedgangen skyldes i stor grad at mange færre mennesker lever i ekstrem fattigdom (under 10 prosent i dag mot 85 prosent i 1800) – både samfunn og enkeltindivider er i dag er langt bedre rustet til å takle naturkatastrofer.

Også de som fremdeles lever i ekstrem fattigdom takler naturkatastrofer bedre enn tidligere, og antall døde er halvert fra 1960-tallet til i dag, mye fordi verden har etablert gode og fungerende nødhjelpsprogrammer.

Mens 0,1 prosent (60.000) av årlige dødsfall i dag skyldes naturkatastrofer, så skyldes halvparten av dødsfallene hjerte-/karsykdommer og kreft, hvor luftforurensing er et vesentlig bidrag. Økt fokus på reduserte utslipp vil derfor ha en klar positiv effekt på det svært mange klimaskeptikere dør av.

Både Norge og resten av verden vil være tjent med at vi enes om å kutte utslippene, enten man tror på menneskeskapte klimaendringer eller ikke.

Dersom vi kan gjøre det med basis i solide fakta heller enn fryktbaserte følelser, så kan vi oppnå en enda bedre verden som tillater bærekraftig økonomisk vekst og hvor ekstrem fattigdom utryddes. Samtidig som hele verdens befolkning får tilgang til ren energi til en overkommelig pris.

Publisert:
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg