Den blå samvittigheten

DEBATT: Når ble det rettferdig at pasienten skal ta ansvar for legens personlige konflikt med seg selv?

POLITISK SPILL: Det Høyre nå forhandler om er makt, og ikke legers rett til å ha samvittighet, skriver innsenderen.

Debattinnlegg

Kristiane Tislevoll Eide
Medisinstudent ved Universitetet i Bergen

Høyres nye forslag til reservasjonsmulighet for fastleger stiller visse krav, tar hensyn til begge parter og skal visstnok garantere pasienten dens lovfestede rettigheter på en bedre måte enn før. Men dette er ikke eneste løsning på problemet. Ordningen legger ansvaret for håndteringen av legens samvittighetskvaler i hendene på pasienten. Legens vanskelige situasjon aksepteres. Den profesjonelle holdes verken ansvarlig for sitt frie valg av yrke eller konsekvensene av å følge sin samvittighet på tvers av et demokratisk forankret, lovregulert helsetilbud.

Ikke for de svakeste

Høyre er et parti for individet. Det nye forslaget har visse positive sider for den enkelte pasient. Det gir mulighet til å reservere seg mot reserverte leger, det garanteres hjelp innen ett døgn, og ordningen er åpen og transparent for offentligheten. Det er samtidig visse uheldige sider ved ordningen. Den gir aksept for at fastlegen kan «påføre» pasientene sin personlige moralske misbilligelse, uoppfordret. Den overlater mer ansvar og belastning til den hjelpesøkende pasienten. Pasienter må selv ta ansvar for å sikre at de kommer til riktig lege dersom de ikke ønsker å utsette seg for moralsk misbilligelse. Pasienten som henvises videre til en kollega må presentere sin vanskelig situasjon flere ganger når én gang burde ha vært nok. Dette er ikke akkurat en ordning som tilrettelegger for de svakeste partene i en helsehjelpssituasjon.

Liv og død

Les også

- Dette er ikke en abortkamp

Knut Arild Hareide gjentar gang på gang at abort handler om liv og død, og derfor behøver særbehandling. Dette er grunnen til at vi allerede har reservasjonsmulighet for helsepersonell ved kvinneklinikkene i dag. Dette gjelder utførelse av eller assistanse ved selve inngrepet. Men å signere en begjæring om abort, handler ikke direkte om å ta liv. Legens signatur er ikke en essensielle del av pasientens valg. Det å respektere og bistå en pasient med et annet verdiståsted enn ens eget kan fremstå som selve lakmustesten på ens moralsk-profesjonelle integritet.I 1915 skrev Katti Anker Møller følgende: «Moren må på disse områder selv få være den høieste instans. Hvis man ikke vil medgi det, da har man i det hele tat ikke tillid til kvinderne eller til at deres natur er god». Abortloven fra 1975 medgir dette. I vårt verdipluralistiske samfunn, hvor vi respekterer at et foster har ulik verdi for individene, er det kvinnen som bærer fosteret som må få være høyeste instans. Derfor er det kvinnen som bestemmer over liv og død frem til uke 12. Hun begjærer abort. Det må fastleger respektere. Anti-abortkampen kan man delta i ved andre arenaer i samfunnet. Men legekontoret skal være fredet for den slags.

Legens ansvar

Det argumenteres med menneskerettigheter i denne saken. Skal ikke legen ha rett til samvittighet— og ytringsfrihet slik som resten av menneskeheten? Jeg mener det er to svar på dette spørsmålet. På den ene siden, har de selvsagt en slik rett når de opptrer som vanlige borgere.

Det er ingen som tvinges inn i rollen som fastlege, det er et høyst informert valg og en selvpåført situasjon

Motstanden mot reservasjonsmuligheten er ikke et forsøk på å kneble legers rett til å engasjerer seg i politiske og moralske spørsmål i det offentlige rom. På den ande siden er svaret at nei, selvsagt har de ikke en slik evident rett når det gjelder deres møter med pasientene i den offentlig regulerte klinikken. Det har heller ikke politiet, lærere eller jurister ansatt i det offentlige. Man har mulighet til å nekte militærtjeneste på bakgrunn av samvittighetsgrunner, når staten pålegger innbyggerne en slik plikt. Det er ingen som tvinges inn i rollen som fastlege, det er et høyst informert valg og en selvpåført situasjon. En må selv ta ansvar for sitt yrkesvalg. Vi forsøker å organisere et demokratisk, velfungerende samfunn, der ulike profesjoner har monopol på å tilby forskjellige tjenester.

For å sikre at samfunnsmedlemmer forøvrig kan ha berettiget tillit til at profesjonsutøverne først og fremst tjener samfunnets og ikke egne, personlige interesser, begrenses profesjonenes autonomi gjennom lovreguleringer. Reservasjonsadgang vil utvide legenes rom for individuell skjønnsutøvelse i situasjoner der denne nettopp går på tvers av pasientens lovregulerte interesser. Det er ikke lett å argumentere for at en slik åpning bør styrke tilliten til profesjonen.

Alternative løsninger

Reservasjonsmulighet vil være et frynsegode, og representerer ingen åpenbar moralsk rettighet innenfor en klinisk setting. Det er et spørsmål om hvor mye samfunnet er villig til å tåle og ofre, for at legene skal få en slik personlig frihet i sitt profesjonelle virke. Det finnes for meg flere løsninger på legens interne problem:

For det første kan man forlange at legen må finne alternativt arbeid. Det finnes mange muligheter, som privatpraktiserende fastlege, andre spesialiteter og ikke-klinisk arbeid. Mange vil mene at dette er vel kynisk å forlange. At samfunnet bør vise høyere toleranse enn som så.

Alternativt kan fastlegene fortsette i sitt arbeid med innskrenkede pasientlister. En fastlege som ikke kan henvise til abort, ikke kan tilby spiral, assistert befruktning eller til og med p-piller, kan ikke tilby pasientene sine full pakke familieplanlegging, og bør derfor ikke være fastlege for kvinner i fertil alder. Et alternativ kan da være pasientlister for menn og kvinner over 50. > Det er ikke lett å finne gode argumenter for å tillate reservasjon mot «den vanskelige samtalen» når legens underskrift ikke trengs for at aborten skal kunne finne sted

Nå som kvinneklinikkene åpner opp for at kvinner som ønsker abort kan oppsøke kvinneklinikkene direkte, er ikke fastlegen lenger pålagt å henvise. Fastlegene må likevel samtale med pasienten, veilede og gi informasjon om prosedyren. Kvinnen signerer så skjemaet «Begjæring om svangerskapsavbrudd», hvor fastlegen bekrefter å ha gitt relevant informasjon. Deretter kan hun selv kontakte KK for timebestilling.

Det er viktig at fastlegen forblir en mulig mellomstasjon før møtet med KK. Slik at kvinner som er i tvil har tilbud om en objektiv samtalepartner, veiledning og informasjon om alternativene som finnes. Dette er abortforbyggende arbeid som alle burde være interessert i å skulle gjennomføre. Det er ikke lett å finne gode argumenter for å tillate reservasjon mot «den vanskelige samtalen» når legens underskrift ikke trengs for at aborten skal kunne finne sted. Med dette alternativet blir reservasjonsadgang helt unødvendig.

Nei, Høyre, dere kan ikke oppriktig mene at dette er et fornuftig forslag. Det dere foreslår er å fristille legers personlige oppfatninger om samfunnsoppdraget offentlig ansatte leger skal betjene. Det dere forhandler om er makt, og ikke legers rett til å ha samvittighet. Reservasjonsmotstanden legger ingen hindringer i veien for at leger kan utøve sin samvittighet i offentlige og private rom. Den hører bare ikke hjemme i den offentlige, demokratisk regulerte klinikken.