Håpet skal ingen ta fra oss

Uhelbredelig kreft. Er det noen vits å bruke energi og penger på dette? Skal vi ikke dø likevel?

Publisert:

GLEDE I DET SMÅ: Det å leve med kreft hver time, 24 timer i døgnet, 365 dager i året - det er den kreftsyke alene om. Men det å ha gode mennesker rundt seg i hverdagen, å finne glede i det små, kan andre hjelpe med, skriver Evelyn Gullaksen.

Debattinnlegg

Evelyn Gullaksen
Kreftsyk

**Vi bærer alle** med oss en ryggsekk med gode og dårlige dager. Sekken blir tyngre på de dårlige dagene. I min sekk ligger en stor stein som heter kreft. Den steinen kan jeg aldri ta ut av sekken min, den skal ligge der til jeg dør. Kreft. Finnes det et ord som er mer skremmende? Ja. Uhelbredelig kreft!

Palliativ behandling. Går det an å leve med det? Ja!

Denne rosa måneden settes det fokus på brystkreft. Rosa-sløyfe-aksjonen er å vise solidaritet med brystkreftrammede, spre informasjon og øke kunnskapen om brystkreft samt å støtte brystkreftforskning.

Evelyn Gullaksen.

Jeg er uendelig takknemlig for at fokuset ved Rosa Sløyfe også i år settes på metastatisk brystkreft — vi har vært stille så lenge. Vi med uhelbredelig kreft skal helst ikke synes i landskapet. Vi kan jo skremme de som er under behandling og skal bli frisk. Vi kan ikke smykke oss med tittelen «kreftoverlever» - eller kan vi det? Å lese i dødsannonser at noen «tapte kampen» mot kreften, gjør meg trist. Leser du noen gang at noen «tapte kampen mot hjerteinfarktet»? Stilles ikke vedkommende i et dårlig lys: Kjempet ikke han/hun nok? Er kreft en konkurranse hvor det handler om å vinne eller å tape? Taper vi ikke alle kampen mot livet en eller annen gang? Siden 2008 har jeg møtt mange som har «kjempet en kamp». Ingen, absolutt ingen skal si at de ikke kjempet hardt nok. Men dette handler ikke hvorvidt noen er flinkere å kjempe enn andre. Det handler om type kreft, spredning, type medisiner, respondering på medisiner og kanskje hell.

Hvor mye skal man bruke av statens midler for at noen skal få oppleve ett år eller noen måneder ekstra?

Uhelbredelig kreft? Er det noen vits å bruke energi og penger på dette? Skal vi ikke dø likevel? Hvor mye skal man bruke av statens midler for at noen skal få oppleve ett år eller noen måneder ekstra?

Hvilken forskjell gjør det? Det kan bety at du får du oppleve å følge ditt barn det første året på skolen, være med på en konfirmasjon, se barnet bli russ eller bli besteforeldre.

Til slutt handler dette om politiske prioriteringer, men vi har råd til å bruke mer penger på dette. Vi er langt fra best i klassen. Uten at jeg vet hvor mange prosent som brukes av sykehusbudsjettene til kreftmedisin, tror jeg ikke at det er kreftmedisinen som velter helsebudsjettene i Norge. Vi kan være en ressurs, ikke bare en utgift på et helsebudsjett.

Hva er prognosen, har jeg fått spørsmål om. Hva er en prognose? Hvis én lever og én dør av en behandling - da er det vel 50 prosent sjanse for å overleve. Jeg vil ikke tenke så mye på prognoser og statistikker, men leve de dagene jeg har. «Life isn’t about waiting for the storm to pass. It’s about learning to dance in the rain» (Vivian Greene).

På stormfulle dager har jeg hatt mange gode hjelpere: Min mann og mine barn som den beste støtte, familie, venner, kollegaer, leger og sykepleiere. Min fantastiske, kunnskapsrike, empatiske, tålmodige lege og til de fantastiske sykepleierne på Kreftavdelingen. Og min arbeidsgiver som har lagt til rette for at jeg kan være i jobb også da jeg er under behandling. Alle sammen, gode mennesker som kan snu en vanskelig dag og hjelpe gjennom en storm.

Les også:

Les også

Hvorfor er noen pasienter uinteressante?

Redselen rundt evalueringene kan ikke beskrives. Hver 2-3 måned er det skanning. Beste svaret er at kreften er i ro — stabilt er et vakkert ord. Det å leve med kreft hver time, 24 timer i døgnet, 365 dager i året - det er den kreftsyke alene om, men det å ha gode mennesker rundt seg i hverdagen, å finne glede i det små. Det å kunne få være i jobb, et fint dikt, en sang eller gå en tur. Det å kunne fokusere på andre ting enn sykdom, kan andre hjelpe med.

Mitt håp er at det snart finnes medisiner som holder kreften i sjakk i mange år - at forskning og studier som støttes av Rosa Sløyfe gir gode resultater.

I mellomtiden vet vi alle at det er dagen i dag vi har - og det er det eneste vi vet.

Bli med på BT Allmenningen lørdag 10.10 !

I anledning Verdensdagen for lindrende behandling spør vi hvordan vi kan skape liv til dagene, når vi vet at livet går mot slutten. Her møter du et panel bestående av fagpersoner og pårørende. Det vil også være åpent for spørsmål og innspill fra publikum.

Møtet er et samarbeidsarrangement mellom BT Allmenningen, Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest, Kreftforeningen, Haraldsplass Diakonale Høgskole og Sunniva senter for lindrende behandling.

Les mer her .

Publisert:
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg