Barnevernssakene krever en mykere tilnærming

DEBATT: «Dette er første gang jeg ikke føler meg som en kriminell», fortalte en mor etter samtalene i fylkesnemnda.

RUNDT BORD: I stedet for å møtes til forhandlinger i en rettssal, samles partene i barnevernssaker til såkalt samtaleprosess i rom der alle sitter rundt samme bord. Jil Yngland (arkiv)

Debattinnlegg

Torstein Røed
Nemndsleder, fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker, Hordaland/Sogn og Fjordane

Tenk deg følgende scenario: Barneverntjenesten har akuttplassert barna dine i et beredskapshjem. Du mener at barnevernet overdriver, og at tvang er helt unødvendig.

Saken er til behandling i fylkesnemnda, og du er innstilt på å kjempe til siste slutt for å få barna tilbake. De betyr alt for deg. Du føler deg ydmyket og urettferdig behandlet, og du er sikker på at barna lider under det som nå skjer. Akuttplasseringen oppleves som det ultimate menneskelige havari. Dialogen med barnevernet er fastlåst og kjemien dårlig.

Dette scenarioet er dessverre en klassiker. Spørsmålet er om nemndas tradisjonelle metoder for behandling av slike fastlåste og emosjonelt ladete konflikter er gode nok.

Torstein Røed Privat

I nemnda, som i domstolene, er selve rettssalen rigget som en kamparena. Partene sitter på hver sin side, sammen med sine advokater, og har ett mål for øyet: Å «vinne» saken.

Advokatene preger prosessen gjennom sine innledningsforedrag, utspørring av parter og vitner og avsluttende innlegg. Partene - foreldrene og barnevernets representant - avgir forklaringer, men snakker ellers ikke med mindre de blir spurt.

Forhandlingsmøtet skal gjennom dokumentbevis, og vitneførsel skal avdekke hva som har skjedd, og har derfor en tilbakeskuende natur. Møtet i fylkesnemnda er formelt og underlagt tvistelovens strenge regler, akkurat som i domstolene. Forhandlingsmøtene i nemnda er derfor juristenes hjemmebane, ikke-jurister vil ofte føle seg ubekvemme.

Denne modellen er hentet fra domstolene, og er forankret i en lang og godt utprøvd tradisjon. Formålet er å klarlegge faktum og jus i saken, og å få oversikt over partenes synspunkter slik at nemnda kan fatte et riktig vedtak. Prosessen skaper normalt struktur og trygghet, og er en godt egnet tvisteløsningsmodell i de aller fleste saker.

Men ikke alle mener at modellen passer like godt i barnevernssakene. Kritikken har handlet om dårlig kommunikasjon og manglende forståelse for hverandres synspunkter. Foreldrene føler seg ofte maktesløse og ubetydelige. Samarbeidsklimaet er dårlig. Den tradisjonelle forhandlingsmøtemodellen har en tendens til å forsterke eller polarisere partenes posisjoner.

For barnevernet, som forvalter rollen som både hjelper og tvangsmyndighet, er dette krevende. Foreldrene på sin side er både livredde, frustrerte og sinte; alt på en gang.

Disse møtene bidrar også til å forsterke maktubalansen i disse sakene, ved at foreldrene «kjemper» mot den faglige ekspertisen og hele barnevernsapparatet.

Forhandlingsmøtet fører sjelden til bedret kommunikasjon mellom foreldre og barnevern. Årsaken er gjerne at møtet har et ensidig - men samtidig naturlig - fokus på fortid og de situasjoner hvor foreldrene ikke strakk til.

Les også

Barna som ikke kan bo hjemme

For å møte disse utfordringene, har fylkesnemndene skapt prosessformen samtaleprosess, som er dialogbasert med elementer av mekling. Barne- og likestillingsdepartementet startet prosjektet i mai 2016 med fem prøvenemnder, blandt andre nemnda i Hordaland/Sogn og Fjordane, og hadde følgende ambisiøse målsetning:

1. Bringe partene sammen for kartlegging av faktiske forhold.

2. Bedre partenes kommunikasjon og øke deres forståelse.

3. Legge til rette for enighet om midlertidig ordning eller hel/delvis løsning
av saken til barnets beste.

Ordningen er basert på frivillighet, og samtykket kan trekkes på ethvert trinn av saken. Barnets beste skal her, som ellers i barnevernretten, styre alle vurderinger og avgjørelser.

I stedet for den strenge estetikken som preger de ordinære rettssalene, har nemnda laget noen hyggelige samtalerom. Selve møtet varer i tre-fire timer, og administreres av nemndsleder. Tilstede er også en sakkyndig, for eksempel en psykolog.

Siden dette er partenes arena, spør vi om hva som er viktig for dem. Vi prøver å ikke utfordre for tidlig; vi lytter og følger partenes initiativ. Vi har ingen agenda og et snevert løsningsorientert fokus. Advokatene har en mer tilbaketrukket rolle, og det holdes verken innledningsforedrag eller prosedyrer.

Kun en tredjedel av sakene som behandles som samtaleprosess, går videre til ordinært forhandlingsmøte. To tredjedeler av sakene ender med forenklet behandling uten forhandlingsmøte, eller at saken blir trukket. Dette er meget gode tall, men det revolusjonerende ved ordningen er likevel adgangen til å inngå midlertidige ordninger.

Partene har nå, i motsetning til tidligere, lov til å avtale prøveordninger som skal gjelde frem til neste samtalemøte. En slik ordning kan for eksempel gå ut på at barnet blir boende hjemme en stund til, med hjelp fra barnevernet og hyppige tilsyn. Hvis foreldrene krever mer samvær, kan en samværsutvidelse prøves ut, gjerne under observasjon av nemndas egen sakkyndig. Nemnda våker selvsagt over at ordningene er i tråd med barnets beste.

Les også

Dropper rettssalen i omsorgssaker

Samtaleprosess har på kort tid blitt meget populær, både på offentlig og privat side, og har endret nemndas måte å arbeide på. Nemnda opplever en dobling av samtalemøter i 2018, mens antall tradisjonelle forhandlingsmøter går kraftig ned.

Populariteten er forståelig: Spissformulert kan man si at foreldrene har gått fra å være passive tilskuere i egen sak, til å bli aktive deltakere. På denne måten brukes foreldrene som en ressurs i prosessen. Og nemnda har gått fra å være en kamparena med fastlåst kommunikasjon, til en arena for tilnærming og økt forståelse.

Prosessformen har ambisjoner om å skape et bedre og mer verdig rom for utforsking av sakens ulike sider, basert på en forestilling om likeverdighet og forståelse. Vi tror at kombinasjonen av en nøytral arena og en uformell stil er viktig for å forstå hvorfor samtaleprosess så langt har vært en suksess.

En mor, som ønsket å takke for behandlingen hun fikk under samtaleprosessen, sa det slik: «Dette er første gang jeg ikke føler meg som en kriminell i nemnda.» Uttalelsen sier egentlig alt om hva dette handler om.

Tiden er overmoden for en mykere tilnærming til disse vanskelige sakene. Fylkesnemndene har nå en historisk sjanse til å styrke barneperspektivet, øke partenes rettssikkerhet og redusere unødvendig bruk av tvang. Prøveordningen med samtaleprosess evalueres i disse dager, og rapport fra evaluator ventes i januar 2019.

Vi tror at ordningen videreføres, og det er nå på tide at også resten av landet får prøve ut denne gode modellen.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg