Stans klimaranet av ungdommen

Vi kan ikke vente til katastrofen skjer før politikerne skjønner alvoret i klimadebatten.

UOPPRETTELIG: Vi vil ikke at politikerne skal innse hvilke uopprettelige feil de har gjort først når fisken forsvinner som følge av aggressiv og kunnskapsløs oljevirksomhet, skriver innsender. Bildet er fra opprydningsarbeidet etter et oljetankerforlis utenfor Haugesund i 2000.

Rune Sævig (arkiv)
  • Sofia Frogoudakis
    Leder, Bergen Natur og Ungdom

Spinkle ben som stikker ut under store tøystykker med ujevnt påmalte bokstaver. Armer som veiver med håndplakater i bakgrunnen av en TV-sendt reportasje. Stemmer som roper av full hals inn i en megafon på et torg i en hvilken som helst norsk by.

Du ser oss overalt, miljøaktivistene. Du hører mye om oss. På radio eller i samtaler du overhører på bussen. Hva er det for et nytt miljøproblem de har fått ferten av nå, tro?

Jo, nå skal du høre, det er noe fisk de vil passe på, noe gammel jord de vil verne. Et bybanespor som bør gå akkurat litt utenom det alle andre vil.

Hvorfor vi bryr oss om det vi gjør, virker kanskje uforståelig. I Natur og Ungdom er vi vant til å måtte forklare hvor viktige sakene vi arbeider med er.

Jeg tror alle unge miljøaktivister i dette landet har kjent på ikke å bli tatt alvorlig av voksne rundt seg. Uavhengig av hvor mange diskusjoner man tar over middagsbordet og hvor faktabasert man argumenterer for sin sak, kan man få inntrykk av at en grufull hendelse må skje før voksengenerasjonen innser hvor alvorlige miljøproblemer vi står overfor – aller helst en hendelse som fører med seg store, økonomiske tap.

Les også

– Jeg har undervurdert europeernes holdning til plast

Og slike er det mange av. I disse dager hører vi om at millionbudsjettet for beredskapshelikoptrene som brukes ved skogbrann er sprengt allerede før sesongen er startet på alvor. Både her hjemme og i andre land har vi sett hvordan oversvømmelser og flom skaper store ødeleggelser av infrastruktur.

Det er bra at saker som dette får oppmerksomhet, men hele poenget med å arbeide for en god miljøpolitikk er at vi må forhindre at disse skadene skjer. At vi må anerkjenne og motarbeide problemet før det er for seint og utgiftene for å rette opp i skadene blir uhåndterbare.

For vi kan ikke vente til katastrofen inntreffer før politikerne skjønner alvoret i klimadebatten. Vi vil ikke at de skal innse hvilke uopprettelige feil de har gjort først når fisken forsvinner som følge av aggressiv og kunnskapsløs oljevirksomhet. Vi vil ikke at matfat i hele landet skal være fylt av varer som har reist kloden rundt, før vi innser at den dyrebare matjorden som ble nedbygget til fordel for kjøpesenter eller parkeringsplasser hadde dugd fint som en bærekraftig næringskilde likevel. Vi vil at de skal forstå det nå.

Vi vil ikke bli fraranet fremtiden vår.

Les også

Byfjorden mye verre enn Oslofjorden

Denne oppfatningen deler vi med miljøaktivistene som var aktive for 30 år siden. Også de innså at dersom ikke noe blir gjort, vil det gå på bekostning av de yngste i samfunnet og ikke i hovedsak de som sitter på et svett kontor og tar avgjørelsene.

I 1990 demonstrerte 2000 ungdommer i Bergen mot manglende klimahandling. De sto fast på kravene sine og beviste at vi er mange som bryr oss om fremtiden for innbyggerne i alle fjorder, byer, tettsteder og på gårdsbruk i hele Norge.

Ungdommene i miljøbevegelsen, både nå og da, er helt like din egen tenåringsdatter, til og med lik deg selv da du var ung. Vi spiser kjøtt, blir kjørt til skolen når vi forsover oss, og fra tid til annen kan selv vi glemme å rydde skikkelig opp etter teltturene våre.

Å støtte miljøbevegelsen handler ikke om at alle skal leve perfekte liv. Det handler om å oppfordre politikerne til å gjøre det lettere for vanlige mennesker å leve miljøvennlig.

Siden 1990 har det skjedd mye. Aktivister har okkupert gårder for å hindre riving, lenket seg fast i jernbanespor og skrevet hundrevis av artikler til sine lokalaviser. Snart 30 år er gått siden overskrifter om den store klimademonstrasjonen i 1990 prydet forsidene i bergensmediene. Men hvor mye har egentlig skjedd med politikernes holdninger?

5. juni arrangerer Natur og Ungdom, sammen med en rekke andre frivillige organisasjoner, en oppfølger av demonstrasjonen i 1990. Hvis du også mener at dine barn og barnebarn fortjener å nyte naturressursene like mye som du har gjort, oppfordrer jeg deg til å delta. Hvis du også mener det er feil å rane klimaet fra fremtidens generasjoner, så vis at du bryr deg. For enten vi tør å innrømme det eller ei, kan ikke fakta benektes: Dersom ikke ord fører til handling nå, står vi hjelpeløse igjen uten fremtid.

  • Få politisk redaktør Frøy Gudbrandsens nyhetsbrev hver onsdag ettermiddag. Meld deg på her.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg