Et historisk landskap i forfall

Her lå kongsgården Alrekstad. Nå er området truet av Bybanen.

ÅRSTAD GÅRD: Knud Knudsens bilde av Årstad gård fra 1885 viser hvordan området så ut før Årstadvollen ble utbygd. Her residerte kongene gjennom 900- og 1000-tallet, skriver Per Jonas Nordhagen. Knud Knudsen / Universitetsbiblioteket i Bergen

Debattinnlegg

Per Jonas Nordhagen
Professor emeritus

Bildet over disse linjene er spesielt. Det viser Årstad gård i 1885, da mye av jordveien rundt gården ennå var i behold.

Det var før Årstadvollen ble utbygd og fikk sine gater, villaer og de store universitetsbyggene som vi ser i dag. Men bildet eier suggestiv kraft, for det viser oss stedet der historien om Bergen tok sin begynnelse.

Det vi ser ned på, er selveste Alrekstad, en av Hårfagreættens fem storgårder på Vestlandet.

Kongene residerte her gjennom 900- og 1000-tallet, og gården var et administrativt sentrum frem mot grunnleggelsen av byen i 1070. Fra gården var det et svært utsyn ned mot fjorden og de bakkene og strandkantene der Bergen senere skulle vokse frem.

I dag er Alrekstad i fare for å forsvinne ut av det bergenske landskapet. Bybanen skal kjøres inn i de løse grusmassene som gården hviler på. Anleggsarbeidene skal føre inn en tunnel rett under den historiske gården, men planleggingen er gjort uten at geologisk toppekspertise er blitt satt inn for å vurdere faren for utrasinger.

Boligblokkene nær det kommende tunnelinnslaget står på dype peler på grunn av den løse grunnen, og arkeologer har sammen med beboerne i området slått alarm.

STORE PROTESTER: Mange beboere i området ved Fløen har protestert mot den planlagte bybanetraseen. Odd E. Nerbø

Arkeologen Haakon Shetelig var overbevist om at sagaens Alrekstad lå på den nåværende Årstad gårds grunn, helt ute på kanten av den svære terrassen som Årstadvollen hviler på.

Teorien hans har aldri vært etterprøvd ved arkeologiske stikkprøver eller gravinger i gårdsområdet, men den støttes av flere faktorer. Blant annet den strategiske beliggenheten der ytterst på terrassen, der en fra gårdshusene kunne holde oppsyn med de fremmede som kom inn Byfjorden.

Fra gressplenen foran det gamle hovedhuset har en i dag fortsatt en fin og uhindret utsikt helt ut til Kvarven ved innseilingen, et utblikk med historisk dåm! Et annet argument kan en hente fra fotografiet tatt i 1880-årene: De store driftsbygningene, låven og uthusene (senere revet) til høyre for hovedbygningen, antyder en kontinuitet, og synes å vise at gårdens tyngdepunkt kan ha ligget i eller like ved det nåværende tunet.

Knut Helle, kjent middelalderhistoriker, er klar i sin sak når det gjelder den betydningen Alrekstad har hatt for fremveksten av byen Bergen.

UTSNITT: Arkeologen Haakon Shetelig var overbevist om at sagaens Alrekstad lå på den nåværende Årstad gårds grunn, helt ute på kanten av den svære terrassen som Årstadvollen hviler på, skriver Per Jonas Nordhagen. Knud Knudsen / Universitetsbiblioteket i Bergen

I kapitlet om bygrunnleggelsen, i første bind av «Bergens historie» (1986), skriver han:

«De store kongsgårdene ble (…) administrative og økonomiske sentra der bestyrerne – kalt årmenn – tok seg av kongens stedlige oppgaver når han var borte og krevde inn, lagret og forpaktet hans naturalinntekter. Ved kysten måtte de også bli naturlige knutepunkter i det gamle leidangforsvaret. Mot denne bakgrunnen blir det sannsynlig at kongssetet på Alrekstad tidlig førte til en fortetning i bebyggelse og bosetting i Bergensområdet og en begynnende administrativ og økonomisk sentrumsdannelse. Det er også rimelig å regne med at denne utviklingen for en del var knyttet til Vågen».

Da er vel Årstad gård, denne linken med Haraldsætten og Bergens fjerne fortid, godt tatt vare på og beskyttet på alle kanter, både som et bergensk klenodium og som nasjonalt minnesmerke?

Det motsatte er dessverre tilfellet.

FLØEN: Beboerne i området var de første varslerne, og viste til at grunnforholdene på stedet er farlige, løs grus og sand, og at arbeidene vil kunne utløse omfattende rasbevegelser i massene, skriver innsenderen. Lisa Turøy Christiansen

I den nye grenen av Bybanen, den som etter planen vil gå til Fyllingsdalen, skal det bygges en stasjon nær Haukeland sykehus. For å få dette til, vil en slå inn en tunnel fra Fløen, rett under Årstad gård, og sette i gang en dypgraving ved foten av den store grusterrassen som gården ligger på kanten av.

Beboerne i området var de første varslerne, og viste til at grunnforholdene på stedet er farlige, løs grus og sand, og at arbeidene vil kunne utløse omfattende rasbevegelser i massene.

Les også

Mirakelet i Fløen

Fra arkeologisk hold ble det også sendt inn interpellasjoner om disse gravingene og om hensynet til det historiske Alrekstad. Kommunen, som til daglig arbeider under mottoet «Dialog med innbyggerne», er taus og har latt disse henvendelsene stå ubesvart. Fotografiet av Årstad gård ovenfor er publisert i skriftet «Alrekstad – Årstad. Byhistorie utfor stupet» som ble laget våren 2017 i et samarbeid mellom Fløen Vel og undertegnede.

Det inneholder de historiske opplysningene og geologiske vurderingene som Bergen kommune skulle ha lagt på bordet alt under forberedelsene til arbeidet, som en konsekvensanalyse til spørsmålet om det i dert hele tatt kan la seg gjennomføre. Også dette skriftet er ignorert og står uimotsagt.

Sluttordet i dokumentasjonen vår lyder: «Er det blitt slik at vi nå må undervise ikke bare byråkratene, men også de folkevalgte om Bergens eldre historie?»

Vi synes ikke dette er å ta for sterkt i. Historieløsheten kan ha farlige følger.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg