Forsvaret er omkampenes arena

Vi har ikke et forsvar for å sikre statlige arbeidsplasser for offiserer i 50-årene i Oslo eller i et bygdesamfunn i Nord-Norge.

Publisert: Publisert:

NEDLEGGES: Var det en god idé av politikerne å først støtte nedleggelsen av Andøya, for så å ri to hester akkurat rundt valget i 2017 og lande på nedleggelse igjen i 2018, spør innsender. Foto: Forsvaret

Debattinnlegg

Inge André Utåker
Styremedlem Bergen Høyre. Tidligere offiser i Sjøforsvaret

Den som er opptatt av Forsvaret, bør stille seg tre spørsmål: Hvorfor har vi et forsvar, hvordan bør det se ut og hvilket politisk parti har den forsvarspolitikken som best besvarer disse spørsmålene?

Vi har et forsvar i Norge for å forebygge krig. Vi har det ikke for å vinne en krig, og vi har det heller ikke for å hindre eller håndtere terrorhandlinger.

Vi har ikke et forsvar for å sikre statlige arbeidsplasser for offiserer i 50-årene i Oslo eller i et bygdesamfunn i Nord-Norge.

Forsvaret skal ha en militær kapasitet som er så stor, at en potensiell angriper vil tenke seg om to ganger før hun angriper landet vårt. Og hvis hun likevel velger å gjøre det, skal det bli såpass krevende at det tar litt tid og gir så mye internasjonal oppmerksomhet, at våre allierte finner det for godt å komme oss til unnsetning.

Hvis Forsvaret vårt er så lite at USA og resten av NATO synes vi har gjort for lite for å ta vare på oss selv, kan vi dessverre ikke forvente særlig hjelp – med mindre det er i USAs egeninteresse. Da er ikke forsvaret egnet til å forebygge krig.

Så kunne vi ønsket oss et forsvar som var så stort at vi kunne klare oss uten allierte, altså at vi kunne vinne en krig på egen hånd. Men det er det nok ingen realistiske muligheter for å klare.

I debatten om Forsvaret finner vi alt fra aggressiv argumentasjon for en stasjon, en fartøystype eller en kapasitet, til lange abstrakte innlegg som egentlig bare er problembeskrivelser.

Abstraheringer kan være vakker lesning, men bidrar sjelden til å finne en løsning som før eller siden må bli helt konkret.

Les også

Vi trenger fredsøvelser, ikke krigsøvelser

Dessverre er debatten om hvordan Forsvaret skal se ut, ofte helt frigjort fra det grunnleggende spørsmålet om hvorfor vi har et forsvar. Dessverre brukes det mye tid blant debattens deltakere på å forsvare eller fordømme avgjørelser som er tatt, ofte for lenge siden. Den fornærmede offiserens vilje til omkamp er trolig på nivå med misunnelsen.

Omkamper og revirmarkering står nesten alltid i veien for en konstruktiv debatt, og viser dypest sett ringeakt for demokratiet og de beslutningsprosessene vi faktisk har i vårt samfunn.

Det er egentlig bare forsvarssjefen som har kompetanse til å planlegge hvordan Forsvaret skal se ut. Politikerne skal gi rammer og retning, men det er bare den militære ledelsen som kan omsette overordnede politiske styringssignaler til konkrete valg av strukturelementer, lokalisering og prioritering.

Forsvarssjefen er også den personen i Norge som er best skikket til å se hvilken trussel nasjonen til enhver tid er utsatt for, og til å gi råd om hvordan Forsvaret bør innrettes for å møte denne trusselen.

Forsvarssjefen har i sin instruks at han skal utarbeide «uavhengige fagmilitære råd». Han skal si noe om både volum og innretning, og så blir det politiske nivås ansvar å balansere mellom Forsvarssjefens råd og rådene fra alle de andre offentlige lederne og deres syke mødre.

Den typen prioritering er politikerne eksperter på, og det er ingen grunn til at Forsvarssjefen skal legge ordene i munnen på politikerne og foreslå det han tror de vil høre.

Etter at dette prinsippet er lagt til grunn, gjelder det å stole på Forsvarssjefen og hans kompetanse. Det bør gjelde både Stortinget, gamle forsvarseksperter som ikke er hørt, interesseorganisasjoner på Facebook og fagforeninger forankret i den politiske opposisjonen.

Les også

SV varsler mulig mistillitsforslag mot regjeringen

Det dummeste politikerne kan gjøre, er å øke kostnadene ved å endre et fragment i en helhetlig plan, uten å betale for det. Det dummeste omgivelsene og forsvarets ansatte kan gjøre, er å fortsette å terpe på en avgjørelse man ikke var enig i til alle er utslitt, slik at energi som kunne vært brukt med blikket opp og frem er blitt kastet bort på fånyttes omkamper.

Et avgjørende spørsmål er hvor stort Forsvaret må være for å forebygge krig. Er verden urolig nå? Er Nato i ferd med å gå i oppløsning? Er Trump en bajas?

Hvis Nato er i ferd med å gå i oppløsning, er det ikke Trumps feil, det er feilen til alle de landene som har latt være å holde seg med et forsvar som hver for seg og samlet er for små til å forebygge krig.

Det kan se ut som Trump håner sine allierte, men den som er opptatt av resultater og ikke presidentens etikette, vil se noe annet. Trump ser ut til å få medlemslandene med på å bruke to prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) på forsvar langt raskere enn hans forgjengere klarte.

Nå er det ingen naturlov som sier at akkurat dette nivået er det som vil gjøre alliansens forsvar stort nok til å forebygge krig. Men det er nå en gang det måltallet som ble satt i 2014, og som fortsatt står seg meget godt fire år etter.

Det er mange forhold i dagens verden som tydelig viser at Norges forsvar er for lite, både for egen del og som byggekloss i en allianse. Men hvis det økes til to prosent av BNP, styrker vi både Nato som organisasjon og vår egen trygghet.

Les også

– Supermakten USA mister kreftene sine

Hvor i det politiske landskapet finner vi politikerne som best kan klare dette? Var det en god idé av politikerne å først støtte nedleggelsen av flystasjonen på Andøya, for så å ri to hester akkurat rundt valget i 2017 og lande på nedleggelse igjen i 2018? Hva oppnår politikere når de siterer en general på at Hæren er så liten at den bare kan forsvare en bydel i Oslo?

Dagens regjering, med Høyre ved enden av bordet i forsvarssaker, er ikke super. Den har, til tross for markedsføringen, ikke gjennomført noe historisk, og vi ligger langt bak det som hadde vært en fornuftig opptrappingsplan for å komme opp i to prosent av BNP i 2024.

Likevel har regjeringen tross alt vært rasjonell, den har bedt om et råd som de har lagt planer for å følge, og de har stanset en forvitring av Forsvaret.

Høyres forsvarspolitikk utmerker seg først og fremst ved ikke å fokusere på Heimevern, flystasjoner eller andre enkeltkapasiteter, men på et sammensatt faglig råd og en bred plan utviklet av landets beste kompetanse på Forsvarsspørsmål. De har til og med til hensikt å betale det det koster. Det står det respekt av og det innbyr til tillit.

Publisert:
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg