«Arv og miljø» er en vesentlig historie

Her er bakgrunnen for at DNS lager teater av Vigdis Hjorths kontroversielle roman.

SETTER OPP NYTT STYKKE: Vi leter etter tekster som er så godt skrudd sammen at de viser langt utover seg selv og gir gjenklang hos mange av oss. Det er slik vi ble grepet av «Arv og miljø» – og som gjorde at vi ønsket å lage en teaterversjon, skriver teatersjef Agnete Haaland. Paul S. Amundsen

Debattinnlegg

Agnete G. Haaland
Teatersjef ved DNS

På DNS er det prøveinnspurt på «Arv og miljø», som for første gang settes opp i teaterversjon. Urpremieren er 21. november.

Da regissør Kjersti Horn og jeg møttes for snart to år siden for å velge ut et samarbeidsprosjekt, hadde vi begge nylig lest Vigdis Hjorths roman, og begge var sterkt berørt.

Vi mente, i likhet med veldig mange andre, at «Arv og miljø» var en gnistrende litterær skildring av et familieoppgjør og om å utforske sin egen livshistorie. Det er en historie som rommer perspektiver som mange kan kjenne seg igjen i, og den tar opp viktige tema.

I et debattinnlegg 6. november påstår Einar Offer-Ohlsen at handlingen i romanen «beskriver virkelige hendelser i en eksisterende familie, som forfatteren er en del av».

Denne oppfatningen speiler den betente debatten om virkelighetslitteratur som kom i kjølvannet av utgivelsen.

Selv om Vigdis Hjorth, i motsetning til f.eks. Knausgård og Espedal, har understreket at «Arv og miljø» er fiksjon, er det som kjent blitt påpekt paralleller til Hjorths egen familie, og søsteren har underbygget dette med å utgi et motsvar i bokform.

Les også

– Strategien til Festspillene er vorte som McDonald’s. Du veit akkurat kva du får.

I innlegget ber Offer-Ohlsen DNS om å begrunne valget om å sette opp «Arv og miljø», med tanke på de etiske spørsmålene det kan medføre. Han spør også hvordan man kan forsvare forestillingen utfra teatrets strategi.

DNS skal skape «skape samfunnsrelevant, engasjerende og vesentlig teater av høy kunstnerisk kvalitet». Så hva er en god fortelling og en viktig historie?

Teateret er en møteplass hvor ulike perspektiver på grunnleggende problemstillinger blir presentert. Vi leter etter fortellinger som kan åpne opp for refleksjoner rundt identitet, selvforståelse og vårt forhold til familie og samfunn.

Og vi leter etter tekster som er så godt skrudd sammen at de viser langt utover seg selv og gir gjenklang hos mange av oss. Det er slik vi ble grepet av «Arv og miljø» – og som gjorde at vi ønsket å lage en teaterversjon.

«Arv og Miljø» er en roman som ikke bare forteller en gjenkjennelig historie om arvekonflikter, men den handler også om Bergljots store dilemma; hvordan kan hun ha et normalt forhold til sin familie, en familie som har valgt ikke å tro på hennes overgrepshistorie?

Den handler også om hvordan alle i denne familien har forskjellige opplevelser av det som har skjedd. I romanen, og så også i teaterstykket, er ingenting svart eller hvitt. Det er et refleksjonsrom der alt og alle, også Bergljot selv, blir satt spørsmål ved.

Les også

To knyttnever i trynet

Vi følger Bergljot gjennom en lang reise hvor hun utforsker smerte og sannhet og sloss med sine egne reaksjoner, fornuft og følelser.

Det dreier seg om å være tro mot seg selv og holde fast med sin egen overbevisning, selv om alle rundt forteller at du tar feil.

Selv om det er Bergljots historie vi følger, er «Arv og miljø» en undersøkelse som snur og vender på ulike perspektiver.

Den har aldri påberopt seg sannheten. Det er andre som har drevet faktasjekk av romanen og «avslørt» likheter med forfatterens liv. Det er andre som har karakterisert den som virkelighetslitteratur.

Opplevelsen av å bli utlevert som levende modell henger tett sammen med denne merkelappen. At noen opplever seg krenket av boken er selvsagt utfordrende. Det er viktig å diskutere kunstens etiske ansvar.

Men valget om å løfte frem Bergljots historie på Store Scene bunner i at den har allmenngjort sitt tema.

Les også

Læreren tar trøbbelmakerne til scenen

Interessen for sensasjonspregede opplysninger og «biografiske avsløringer» tar generelt mye fokus i samfunnet vårt.

Debatten om hva som er «levd liv» og hva som er løgn i «Arv og miljø» har på mange måter gjort at de viktige problemstillingene i fortellingen har kommet i skyggen.

Den tar opp tabuer i privatsfæren og formulerer en smerte som mange vil kjenne igjen. Det handler om fortielse og muligheter for frihet og forsoning. Dette er bakgrunnen for at vi lager teater av «Arv og miljø».