Skremmes til taushet

DEBATT: Mange tør ikke si hva de mener om cannabislegalisering.

LETT Å FÅ TAK I: I dag kan cannabis kjøpes på alle tider av døgnet og kreves ikke legitimasjon. Derfor vil en regulering være bedre, skriver innsenderen.

Debattinnlegg

Anita Nyholt
Talsperson for Folkeaksjonen lovlige utsalgssteder for hasj og marihuana

Anita Nyholt

Etter at jeg skrev innlegget

Les også

Bør selges i lovlige utsalgssteder

ble det stilt noen spørsmål til dette fra Lars Atle Lauvås i kommentaren

Les også

Legalisering løser ingenting

. Innledningsvis skriver han at «vi trenger en ny narkotikapolitikk», men han gir ingen informasjon om hva endringene innebærer, men kommer kun med en påstand om at «legalisering ikke vil løse noen av samfunnets problemer».Lauvås mener at det å tro at det blir vanskeligere å skaffe seg cannabis om dette selges lovlig er direkte naivt. Men i dag er det slik at de som ønsker å kjøpe ringer en venn og avtaler hvor man skal møtes. Handelen kan foregå på alle tider av døgnet og kreves ikke legitimasjon. De som ikke har noen venner å spørre har mulighet for å kjøpe det de ønsker gjennom gatesalg.

Ni av ti har ikke problemer

Forskning viser at cannabis farmakologisk sett er mindre farlig enn både alkohol og sigaretter, men det advares mot skadene som kan følge av å bli dratt inn i et kriminelt miljø. De største farene med cannabis er den illegale kulturen og økonomien man kan bli viklet inn i. At voksne skal straffeforfølges for å holde bruken av cannabis lav blant ungdom er et merkelig argument for å opprettholde forbudspolitikken.

For alkohol har vi valgt en annen løsning, solgt i lovlige utsalgssteder med åpningstider og aldersgrense. Det er en fornuftig ordning som også bør gjelde for cannabis. De færreste vil argumentere for å legge ned vinmonopol eller butikkordningen fordi noen som ikke er gamle nok allikevel klarer å få ta i alkohol. BT hadde nylig en stor artikkel som fortalte at det er lettere for de under 18 år å få tak i cannabis enn alkohol.

I Norge skiller vi ikke mellom de ulike stoffene, men kaller alt for «narkotika».

Lauvås undrer seg også over om det er brukeren selv som skal definere om en har problemer eller ikke. «Har cannabisbrukere bedre selvinnsikt enn andre misbrukere?» spør han. Argumentet om at «all bruk er misbruk» blir brukt av de som ønsker å opprettholde forbudspolitikken. Dette skyldes at det på myndighetenes informasjonsside om rusmidler tidligere stod at «Begrepet narkotika i Norge er et juridisk begrep, og omfatter de stoffer som lovgiveren til enhver tid har fastlagt om narkotika. I Norge er det forbudt å innføre, omsette, oppbevare og bruke narkotika. All bruk av narkotika er derfor å anse som misbruk».

Denne teksten er nå fjernet. FN konkluderte for flere år tilbake at ni av ti ikke har noen problemer med sitt forbruk av cannabis. Så fremt de ikke blir pågrepet av politiet, selvsagt. I Norge skiller vi ikke mellom de ulike stoffene, men kaller alt for «narkotika».

Ikke politiets oppgave

Jeg hevder i mitt innlegg at det er et demokratisk problem at Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) går mot legalisering av cannabis, og får motbør av Lauvås. Det er politikerne som skal lage, endre eller fjerne lover, politiets oppgave er å håndheve dem.

Les også

«De siste ukene har vi sett en storstilt kampanje for å skremme de unge til å underkaste seg en morallov. Dette er slik man behandler kveg.»

Når politiet deltar i den offentlige debatten og tar side i saken for å opprettholde et forbud, som de har egeninteresse i at skal bestå, fordi pågripelser i cannabissaker gir enkel oppklaringsstatistikk, så skaper det problemer.

Jeg har selv vært tilstede på en studentdebatt, hvor NNPF deltok i debattpanelet på lik linje med politikere. Når politiet deltar i den offentlige debatten så er det mange som ikke tør å si hva de egentlig mener. Maktfordelingen blir for skjev.

Frykter reaksjoner

Mye av mitt engasjement for endring av cannabislovgivningen skyldes min interesse for demokrati og ytringsrett. Jeg får ofte tilbakemeldinger om at det er mange som ikke tør å benytte seg av den rettigheten de har.

En av dem er fra en som frykter reaksjoner på arbeidsplassen: «Jeg kan ikke like LUHM-siden. Jeg jobber i rusomsorgen og tror ikke det ville blitt særlig godt mottatt. Det er litt dumt at en ikke kan mene noe om en sak uten at det skal bli misforstått, men det er nå en gang slik reglene er.»

En annen sa til meg at «Frykt for stigmatisering er nok en sentral grunn til at jeg ofte velger å ikke ytre mine meninger, til tross for at de gjerne er både rasjonelle og gode.»

Bekymret for overvåking

Politidirektoratet har oppfordret politiet til å «være oppmerksomme på debatter og opptreden som er egnet til å skape sosial aksept for narkotikakriminalitet, for eksempel legalisering av cannabis.» Det er ikke rart at mange er bekymret for overvåkning og stigmatisering med slike uttalelser fra et maktapparat som politiet er.

At det er et demokratisk problem ser vi blant ved at det er lettere for dem som bor i hovedstaden å bruke ytringsretten, og si at man er uenig med staten, enn for dem som bor i en liten bygd og er redde for å få besøk av politiet om de har «feil politisk mening». Dette må ta slutt.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg