Et spørsmål om liv og død

DEBATT: Jeg er en av fastlegene som etter hvert har valgt å ikke henvise til abort. På grunn av 2-3 pasienter i året, mener altså Takvam-Borge at jeg ikke er egnet som fastlege.

Publisert Publisert

DEBATT: Etter mange samtaler med abortsøkende kvinner, vet jeg en del om hvilken vanskelig situasjon dette er. Jeg har respekt for den enkelte kvinnes valg, men kan ikke selv bidra til prosessen, skriver fastlege Gunhild Felde. Foto: Privat

Debattinnlegg

  • Gunhild Felde
    leger
iconDenne artikkelen er over seks år gammel

Hanne Beth Takvam-Borge argumenterer i sitt innlegg i BT 22. oktober for at leger som ønsker å reservere seg mot å henvise til abort, enten må sette sin samvittighet til side og gjøre det de får beskjed om, eller slutte i jobben som fastlege. Hun ber leseren holde tungen bent i munnen og innse at det ikke er noen menneskerett å være fastlege. Videre spør hun hva som skiller fastlegen fra andre yrkesgrupper som kan ha behov for å reservere seg av samvittighetsgrunner. Hun løfter også fram abortsøkende kvinners sårbarhet i møte med fastlegen, som hun sidestiller med staten.

Takvam-Borges argumenter ligner den rød-grønne regjeringens retorikk da et rundskriv i 2011 fratok fastleger en reservasjonsmulighet som hadde eksistert siden abortloven kom. Takvam-Borge hevder at argumentene til reservasjonsforkjemperne er syltynne, uten å komme nærmere inn på hvilke argumenter hun sikter til.

Ingen fratas rettigheter

Jeg er en av fastlegene som etter hvert har valgt å ikke henvise til abort. Dette er ingen demonstrasjon mot abortloven, og jeg har ikke noe ønske om å hindre noen i å ta abort. Jeg ønsker å vise omsorg for allemine pasienter, også de som ønsker å få tatt abort. Etter mange samtaler med abortsøkende kvinner, vet jeg en del om hvilken vanskelig situasjon dette er. Jeg har respekt for den enkelte kvinnes valg, men kan ikke selv bidra til prosessen.

Jeg er en av fastlegene som etter hvert har valgt å ikke henvise til abort. Dette er ingen demonstrasjon mot abortloven, og jeg har ikke noe ønske om å hindre noen i å ta abort.

Av kvinnen og legen, er kvinnen selvfølgelig den mest sårbare. Begrunnelsen for ethvert reservasjonsønske, er imidlertid hensynet til den aller svakeste parten i dette, nemlig fosteret. Selv om abortloven etter 35 år er godt implementert i befolkningen, står legeetikkens imperativ om å ivareta liv, over loven, for noen av oss. En henvisning er et viktig ledd i årsakskjeden fram mot en abort, og noe legen er juridisk og etisk ansvarlig for.

Når vi henviser, deler vi pasientens intensjon om svangerskapsavbrudd. I tradisjonell rettslig og etisk tankegang er det like alvorlig som selve gjerningen, her inngrepet. Dette har myndighetene og legeforeningens etiske råd flere ganger i løpet av de siste årene vist forståelse for.

Gjerne samvittighet, men ikke som fastlege?

Så mener Takvam-Borge at vi leger gjerne må ha disse tankene, men ikke som fastleger. En fastlege er en representant for staten, sier hun. Dette må oppfattes som at fastlegen kan tenke, men kun hvis vi kommer til samme konklusjon som staten. Har hun tenkt over hvilken legerolle denne tenkningen fører dette til, og ønsker hun seg en slik lege? Jeg ville holde god avstand med mine helseplager til en slik legerolle.

Les også

Reservasjonsretten er nødvendig

Fastlegen har en kontrakt med kommunen som er oppdragsgiver. Legen er ingen representant for staten, slik Takvam-Borge skriver. Fastlegen forvalter ressurser til utredning og behandling, og skal innfri pasientrettigheter som er nedfelt av fellesskapet. Legene er altså både samfunnets representant og den enkelte pasientens «advokat». For å jobbe i dette spennet trengs medisinsk kunnskap, vurderingsevne og etikk.En følge av å ha et legekorps som er etisk reflektert, er at noen kan komme til andre konklusjoner enn flertallet når det gjelder hva som er riktig å gjøre. Hvis takhøyden for konklusjoner i liv-død-spørsmål i helsevesenet kun rommer det for tiden politisk korrekte, bortfaller mye av legens etiske skjønn. Det er pasientene som vil tape mest på dette.

Indre kompass

Samvittighetener vårt indre kompass som vi alle er avhengig av, legene blant annet i behandling av pasienter, i prioritering mellom ulike behov og i portvaktfunksjonen inn til store offentlige midler. Vi har alle noen grenser, og alle leger vil kunne havne i en situasjon der myndighetene krever tjenester av oss som vår legeetikk ikke tillater oss å levere. Historien er klar på at å fraskrive seg ansvaret ved å si at vi er pålagt noe ovenfra ikke holder.

Den avgåtte regjeringen har ikke klart å dokumentere at reservasjonspraksisen har medført store problemer.

Det er ikke gitt at staten og flertallet har rett i vurderingen av etiske dilemmaer. Hvordan ettertiden vil se på vår tids håndtering av disse utfordringene, vet ingen av oss. Vi må være ydmyke og åpne opp for at ingen av oss har fasiten. Leger må derfor være fristilt i noen saker som har med liv-død-problematikk å gjøre. «Reservasjonslegene» sier ikke at de gjør bedre etiske vurderinger, er mer samvittighetsfulle eller mer etisk integrerte enn andre leger. De ber om å få handle i samsvar med sin overbevisning, slik leger som ikke reserverer seg handler i tråd med sin.

Krenkede pasienter

Jeg forsvarer ikke leger som har oppført seg dårlig i møte med abortsøkende kvinner. Den avgåtte regjeringen har imidlertid ikke klart å dokumentere at reservasjonspraksisen har medført store problemer. Tvert i mot har det vært få klager, tre på til sammen ca.en halv million aborter siden abortloven kom, noe som er veldig lite sammenlignet med annen pasientbehandling.

Flere enn dette kan ha følt seg krenket. Det ligger en viss avvisning i det å ikke ville oppfylle pasientens ønske. Reservasjonspraksisen kan forbedres. Med respekt og god informasjon tror jeg få vil føle på krenkelse.

Er det grunn til bekymring?

Legeforeningens landsstyrevedtak fra juni 2013 gir en fornuftig ramme rundt reservasjonadgang:

«Alvorlige samvittighetsgrunner knyttet til liv og død kan gi grunnlag for at leger gis reservasjonsmulighet for deltakelse i henvisning og behandling. Legers reservasjonsmulighet skal ikke være til hinder for befolkningens lovbestemte rettigheter. Reservasjonsmulighetene må derfor vurderes lokalt i helsetjenesten på en slik måte at disse hensyn kan ivaretas. Pasientene skal alltid møtes med forståelse og respekt. Forutsigbarhet for pasientene må sikres gjennom god informasjon.»

På grunn av disse 2-3 pasientene i året, som blir godt hjulpet av en annen lege, mener altså Takvam-Borge at en del fastleger ikke er egnet i jobben.

De fleste av pasientene på fastlegens liste berøres aldri av reservasjonen. Noen har til og med valgt «reservasjonslegen» på grunn av legens etiske ståsted. Når det gjelder abort, er det anslagsvis snakk om 2-3 konsultasjoner av 3-4000 i året. Kollegaen min tar disse konsultasjonene for meg. På grunn av disse 2-3 pasientene i året, som blir godt hjulpet av en annen lege, mener altså Takvam-Borge at en del fastleger ikke er egnet i jobben.

Krav om reservasjonsadgang og samvittighetsfrihet i helsetjenesten må alltid vurderes mot pasientrettigheter. Pasientene skal ha sine lovmessige rettigheter ivaretatt og bli møtt med respekt og omsorg. Det kan i denne saken fint kombineres med at leger med samvittighetskvaler også blir ivaretatt.

Publisert
Takk for at du leser BTIkke gå glipp av alle nyheter fra Vestlandets største avis.
Bli abonnent

Les mer om dette temaet

  1. Ja til reservasjonsrett

BT anbefaler

Nye smittede i Vestland: Se tallene for din kommune

LES SAKEN
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg