De er eksperter på å snakke om andres ansvar – ikke sitt eget

Landets mektigste politikere prøver å fraskrive seg ansvaret for strøm, mat og arbeidsliv.

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Regjeringen innledet denne sommeren med en rekke oppfordringer: Olje- og energiminister Terje Aasland skrev leserinnlegg om at kraftprodusentene måtte besinne seg, mens landbruksminister Sandra Borch oppfordret dagligvarekjedene om å ikke øke prisene mer enn nødvendig.

Det er ikke første gang denne regjeringen sender såkalt sterke signaler uten resultater. Daværende arbeidsminister Hadia Tajik sendte et brev til sine nordiske kollegaer for å rydde opp i SAS-konflikten. Uansett hvor hardt ministeren ordla seg, var ikke sterke signaler i brevs form nok til å stoppe eierne i SAS fra å gå til angrep på de ansatte.

Alle ministrene er opptatt av ansvar i sine utspill. Ikke eget, men andres ansvar. Aasland ville «minne produsentene på deres ansvar for å forvalte ressursene våre på en god og forsvarlig måte, til det beste for samfunnet». Borch understreket at «kjedene har et viktig ansvar nå» i intervjuet med VG. Mens Tajik mente det ikke var noen «tvil om hvem som har arbeidsgiveransvaret i et konsern».

Hadde dette vært innlegg i Aftenpostens Si D; fra Terje (57), Sandra (34) og Hadia (39), eller poster på en influensers blogg, skulle jeg bejublet budskapene!

Dette er viktige bidrag dersom du vil heve stemmen i den offentlige debatten, og ikke har direkte innflytelse over politikken. Og det er i og for seg helt riktig at både kraftprodusentene, matvarekjedene og flyselskapene har stor makt, og dermed også stort ansvar.

Problemet er bare at meldingene kommer fra noen som sitter med enda større makt og enda større ansvar. Både regjeringen og Stortinget har mulighet og myndighet til å ta større kontroll over både kraft- og matvarebransjen når prisene skyter i været, eller gjøre nødvendige lovendringer slik at arbeidsgiver ikke kan drive med uansvarlig konkursrytteri.

Det er politikerne som kan og bør handle nå.

Landets ministre behøver verken å sende bønner eller signaler for å påvirke den politiske virkeligheten. Regjeringen er landets øverste utøvende myndighet.

Olje- og energiministeren har direkte makt over NVE og Statnett, og næringsministeren over den største kraftprodusenten, Statkraft. Landbruksministeren og resten av regjeringen kan gjøre mer – ikke minst med skatteregimet – for å stanse matvarekjedenes superprofitt. Arbeidsministeren har fortsatt mye å gå på når de skal gjennomføre en storrengjøring i arbeidslivet.

Det verste eksempelet er likevel statsminister Jonas Gahr Støre. I et sommerintervju med Aftenposten uttaler han at «vi må forberede oss på en tøff vinter». Mon det. For hvem er egentlig dette «vi-et»? Det er i alle fall ikke toppene i kraftbransjen eller matvarebaronene. Heller ikke politikere med millionlønn.

Støres politiske svar er å ta dagens markedsregime i forsvar og avvise alle forslag til endringer. Statsministeren vil verken regulere krafteksporten strengere, sette makspris på strøm eller minstekrav til fyllingsgraden i magasinene. I stedet vil han følge nøyere med.

Uttalelsene er ikke en posisjonspolitiker verdig, og i alle fall ikke fra et parti med sosialdemokratiske røtter.

Det er verdt å minne om Gerhardsens «ingen skal få kake, før alle har fått brød». For akkurat nå stiger brødprisene, mens Støres utspill tar kaken.

Regjeringens bønner til næringslivet og nøye overvåking av markedet understreker at de ikke er villige til å regulere markedet. De vil ikke ta politiske grep. Resultatet er en sommer full av utspillspolitikk – som går opposisjonen en høy gang.

Rødt krever politisk handling. Gjennom høsten, vinteren og våren har vi fremmet en rekke store og små forslag for å ta kontroll over de høye prisene.

Til syvende og sist er det opp til regjeringen å handle. Klarer de ikke å regulere markedet og sørge for rettferdig fordeling, er jeg redd de overlater regjeringskontorene til høyresiden ved neste korsvei. Og å tro at de ville hamlet opp med markedet på noen bedre måte, er ren og skjær ønsketenkning.