Det er ikke mange år siden det var det var bred enighet på Stortinget om at ekteskapet skulle være en ordning mellom en mann og en kvinne. Etter at Frp og KrF som eneste partier stemte for å bevare det tradisjonelle ekteskapet 11. juni 2008, er det nå ingen partier på Stortinget med ambisjoner om å reversere dette vedtaket. Frp har nå forlatt sitt vedtak fra 2008, og KrF har tilsynelatende ikke valgt å prioritere et arbeid for å reversere det.

De langsiktige konsekvensene av dette er det ingen som tar opp.

Etter at Knut Arild Hareide (KrF) deltok i Pride-paraden i 2016, var det flere av velgere som valgte å forlate partiet. Deltakelsen i Pride ble ikke oppfattet som en støtte til de etterlatte i Orlando, men en kritikk av verdikonservative velgere og en endring av KrF sin grunnholdning til ekteskapet. I intervju med VG 24. Juni 2016 bekrefter lederen av KrF at «kampen mot homoekteskapet er over» og løfter frem viktigheten av at det arrangeres en homofestival. Det er fullt tillatt å støtte den nye ekteskapsloven i Norge, men for velgerne kan åpenhet om hvor en står være viktig.

Ethvert menneske har en ukrenkelig verdi, og politikere skal ikke engasjere seg i hvilke følelser innbyggerne har for hverandre. Det er likevel et fundamentalt prinsipp at barn skal, så langt det er mulig, ha rett til å vokse opp i en forutsigbar ramme med sine biologiske foreldre. Dette er vårt utgangspunkt for å reversere den kjønnsnøytrale ekteskapsloven.

Spørsmålet mange stiller seg er om KrF vil forsvare ekteskapet inn i neste stortingsperiode eller ikke. Etter at Partiet De Kristne (PDK) og verdikonservative i KrF utfordret på betydningen av ekteskapet, har KrF nå opprettholdt en programformulering som støtter ekteskapet mellom mann og kvinne. Siden 2008 har det likevel ikke vært mulig å registrere et oppriktig forsøk fra KrF på å oppfylle denne delen av partiprogrammet. Det har aldri vært synliggjort noe initiativ sammen med det eneste partiet som stemte sammen med dem i Stortinget.

Vi har aldri hørt eller sett partiets leder stå frem og si at han vil kjempe for ekteskapet mellom en mann og en kvinne. Eller, i det minste, forsvare noen andre som har gjort det.

Det kan være forståelig at KrF sine egne velgere og tillitsvalgte reagerer når partiets leder går i homoparaden, og står frem i VG og lover at kampen mot likekjønnet ekteskap er avlyst. Da dreier det seg ikke lenger bare om at partiets leder ville holde det hemmelig hva han stemte om kirkelig vigsel av homofile i 2015, eller at han er blitt hyllet av homobevegelsen for nye toner.

Det dreier seg heller ikke bare om at KrF setter av millioner av kroner i statsbudsjettet til «Rosa kompetanse», som er et undervisningsprosjekt om homofili i skole og barnehage. Det dreier seg heller ikke om at partiledelsen tydelig støtter homonettverket i eget parti. Det dreier seg om troverdighet mot eget partiprogram, og om velgere har tillit.

Da regnbueplanen ble vedtatt i Bergen bystyret 22. mars 2017, kunne det se ut til at Bergen KrF kunne leve med to syn i saken. Mens KrFs byråder stilte seg bak hele den mest radikale homoplanen som er presentert for Bergen bystyre, valgte bystyregruppen å stemme mot enkelte punkter i planen for kjønns- og seksualitetsmangfold. Mens KrF sine byråder valgte å åpne byens skoler for fri informasjon om seksualitetsmangfold, og pålegge elevrådsrepresentanter opplæring i seksualitetsmangfold, valgte KrF sine bystyrerepresentanter å reservere seg mot dette. Mens et samlet byråd med KrF, Venstre og Arbeiderpartiet inviterte Europride til Bergen, valgte KrF sine bystyrerepresentanter å reservere seg mot dette.

I et historisk perspektiv er det likevel noe nytt når KrF opptrer så splittet. Og det er noe nytt når KrF velger å prioritere skattepenger på å garantere for Europas største feiring av en seksuell frihetsfest for homofile, lesbiske og transpersoner i Bergens gater, mens det er underskudd på sykehjemsplasser.

Det forståelig at velgerne blir usikre på hvor familiepartiet KrF står i dette spørsmålet, eller om de står noe sted i det hele tatt. Spørsmålet nå er om velgerne vil stille seg er likegyldig til ekteskapet, eller om de tenker nytt om stortingsvalget 11. september.