Hvis de unge fikk bestemme

Unge vil ha miljø. Vi ser en tydelig grønn mobilisering blant elever i videregående skole.

Publisert:

UNG OG GRØNN: Klima- og miljøvernspørsmål er viktig for ungdommer, og det kommer også til uttrykk gjennom blant annet skolevalgets resultater, skriver kronikkforfatterne. På bildet skoledebatten ved Langhaugen skole ved sist stortingsvalg. Foto: Arkivfoto: Kristine Lindebø

Debattinnlegg

  • Julie Ødegaard Borge
    Undervisningsleder, Raftostiftelsen
  • Solveig Moldrheim
    Undervisningsleder, Raftostiftelsen

«Akkurat som i Akvariet,» sier treåringen når hun ser ut på regnet gjennom vinduet. Det er nok en sommerdag i Bergen og det plasker ned. Regnet fosser over oss og skyller nedover brosteinsgatene. Er huset bygd for så mye regn? Kommer stormene til å blåse taket av?

En varmere og våtere bergenssommer, flom og ekstremnedbør løfter oss til et nytt rekordår på statistikken. Vi ser bilder av oversvømmelser i Texas, i byer som opplever mer regn på få dager enn Bergen gjør på et halvt år.

Julie Ødegaard Borge og Solveig Moldrheim Foto: UiB/Privat

Klimaendringene bringer med seg et budskap om dommedag. Vi får høre at det skjer store ting der ute, som du og jeg kan gjøre lite med, og det kan gjøre oss apatiske – men samtidig redde. Økende ekstremvær og naturkatastrofer handler til syvende og sist om våre liv. Men enn så lenge tenker vi kanskje på klimakrisen som gasser i atmosfæren, avansert forskning det er vanskelig å forstå og ikke minst – noe som ligger langt frem i tid.

Men nært frem i tid ligger stortingsvalget. Hvordan ville valgresultatet sett ut om de unge fikk bestemme?

Ungdommer er interessert i løsninger på klimakrisen. I BT 21. august spør politisk redaktør Frøy Gudbrandsen om det faktisk kan være at «de unge er eldst?» når det gjelder å forholde seg til klimaendringene og skriver «Jeg mistenker at de unge har tatt inn på en annen måte at klimaet kan være dramatisk endret før de når midtlivskrisen. At de ser for seg en annen fremtid enn dem som jobber for å fremme oljenæringen».

Les også

Skoledebatt: Politikere fra alle ungdomspartiene deltok på debatten i Sandslihallen tirsdag.

En veldig god mulighet til å studere ungdommers faktiske holdninger til klima- og miljøvernspørsmål og deres politiske preferanser, er skolevalgene i Norge. Hvert valgår arrangeres det «prøvevalg» på alle videregående skoler i Norge der elever kan stemme på et politisk parti. Forskning har vist at alle elever blir sterkt oppmuntret til å delta i disse valgene. Elevene blir presentert for normen at alle deltar i valg. Skolevalgene har en nasjonal oppslutning på rundt 80 prosent.

Norsk Senter for Forskningsdata (NSD) samler skolevalgresultater over tid, og gir oss muligheten til å se noen trender blant de unge. Kort oppsummert er det en «grønn mobilisering» blant elever i videregående skole. Dette ser vi tydeligst gjennom en høy og økende støtte til Miljøpartiet De Grønne (MDG). For eksempel fikk MDG i 2011 fem fylkestingsmandater ved skolevalget, mot 1 i Hordaland ved det ordinære valget.

Ved neste lokalvalg, i 2015, endte MDG med 6,8 prosent av stemmene i Skolevalget 2015, som ville gitt 49 fylkesmandater i 19 ulike fylkesting mot det faktiske resultatet av lokalvalget der MDG fikk 29 fylkesmandater fra 18 ulike fylker (alle unntatt Aust- Agder).

Ved forrige stortingsvalg i 2013 fikk MDG en oppslutning på 3,8 prosent i skolevalget, noe som ville gitt partiet tre stortingsmandater (Hordaland, Oslo og Akershus) i et ordinært valg (mot 1 mandat i Oslo).

Les også

Klima er ikke det samme som vær

For å se nærmere på hvor viktig klima- og miljø er for ungdoms partivalg, kan vi analysere data fra Skolevalgundersøkelsen (NSD). Denne undersøkelsen gjennomføres i videregående skoler i forbindelse med skolevalgene og gir et unikt innblikk i hva ungdommer, elever mellom 16 og 19, mener om en rekke politiske spørsmål både knyttet til atferd og holdninger.

I tilknytning til Stortingsvalgene har andelen ungdommer som har svart at klima- og miljøvernspørsmål er svært eller nokså viktig for partivalg vært på rundt 70 prosent. I 2005 (71, 3 prosent, ca. 9000 respondenter), 2009 (74,8 prosent, ca. 9000 respondenter) og 2013 (69,4 prosent, ca. 5000 respondenter).

Klima- og miljøvernspørsmål er altså viktig for ungdommer, og det kommer også til uttrykk gjennom tradisjonelle politiske kanaler som partier og (skole) valg oppslutning.

Skolevalgene er en del av hva elever lærer om demokrati. I utredningen «Ungdom, makt og medvirkning» fra 2011 (NOU) belyser utvalget viktige problemstillinger knyttet til demokratiopplæringen i skolen, og understreker at ungdom ikke bare bør lære om sin fremtidige rolle som samfunnsborgere, men også betraktes som demokratiske aktører i sin ungdomstid, altså at de er viktige medborgere her og nå.

Hvordan kan ungdommer betraktes som viktige medborgere her og nå? Vi må lytte til de unges ideer til hvordan løse klimakrisen ved å legge til rette for å være innovativ og nyskapende i dag, ikke bare i fremtiden. Vi må vite mer om klima- og miljøforståelse blant barn og unge ved å lytte til de politiske preferansene unge gir uttrykk for i dag, ikke bare når de får stemmerett som 18- åringer.

Vi må ikke minst også se på hva vi lærer om klimautfordringer og løsninger i skolen, der unge lærer om sin rolle som samfunnsborgere. Hvilken rolle spiller «bærekraftig medborgerskap»?

I Kunnskapsdepartementets arbeid med fornyelse av Kunnskapsløftet vil bærekraftig utvikling inngå som et tverrfaglig tema. Arbeidet er i gang og det blir spennende å se om premissene for klimaundervisning endrer seg.

En gjennomgang Raftostiftelsens undervisningsavdeling har gjort av dagens læreplaner for videregående skole viser at temaene miljø og klima er knyttet til ord som årsaker til, problem, konsekvenser, risiko og utfordringer. Vi finner ordet forebygging brukt noen ganger, mens de mest handlekraftige begrepene som brukes er å ivareta miljømessige forhold, eller gjøre rede for ulike virkemidler for å motvirke miljøproblemer. Ord som løsninger, innovasjon og deltakelse mangler.

Et ensidig fokus på problemer, utfordringer, årsaker og virkninger kan gi en følelse av avmakt, og det er kanskje det siste vi trenger for å løse de globale klimautfordringer? Det blir som om å dukke opp med kost og feiebrett etter et jordskjelv. Hva er vitsen? Hva kan lille jeg gjøre?

Les også

Debatt: – Naiv klimaoptimisme

I boken «Psychology for a Better World» skriver den newzealandske sosialpsykologen Niki Harré hvor viktig det er å vekke følelser for å bli motivert til å handle. Empati har en slik kraft. Klimaendringer handler i bunn og grunn om menneskers livsbetingelser, og derfor er det viktig å menneskeliggjøre klimatematikken. Det er lettere å begripe problemet når vi ser mennesker som berøres av temperaturstigningene.

Harré påpeker at vi mennesker har en tendens til å distansere oss når vi blir stilt overfor et «dommedagsbudskap». Når vi føler oss bra, og er i en positiv flyt, er vi mer åpen for forandring, forpliktelser og vi tenker mer kreativt. Vi må altså legge premisser for undervisning med et positivt fortegn: Vi må undervise om løsningene og elever må få trene seg i å skape løsninger som ivaretar klima, miljø og menneskerettighetene.

Unge vil ha miljø. Å snu læreplanene til klimaoptimisme kan være et ledd i å inkludere ungdommer som medborgere her og nå.

Publisert:
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg