Hijab er ikke det samme som bikini

Dette handler om hvilket samfunn vi ønsker oss i fremtidens Norge.

Debattinnlegg

I et innlegg i Bergens Tidende 28. juli forsøker pensjonert samfunnsforsker Folkvard Nævdal å overbevise oss om at det ikke er mer ved et religiøst og kulturelt begrunnet klesplagg som hijab enn mengden stoff og søm – at det uten videre kan sammenlignes med et sekulært plagg som bikini. Nævdal hopper fullstendig bukk over det symbolske og meningsbærende nivået. For hijabens del har denne symbolikken høyst reelle konsekvenser.

Dette handler ikke om klesplagg. Og det handler ikke om «oss» og «dem». Det handler om hvilket samfunn vi ønsker oss i fremtidens Norge, og hvilken plass kvinner og især muslimske kvinner skal ha i dette samfunnet. Hijab er et plagg som skaper avstand, og utgjør en barriere for kontakt og sosialisering.

Plagget skaper avstand til det norske fellesskapet: Man markerer så tydelig sin «særkultur» at det i praksis er lite rom for «det store vi». Så kan man gjerne fra bak skrivebordet argumentere med at hijaben ikke burde skape slik avstand – og kanskje burde den ikke det. Men ute i den virkelige verden skaper den ubønnhørlig avstand. Og det er der livene til unge jenter leves.

Nævdal spør retorisk om vi skal forby ungjenter å gå i bikini. Svaret er selvsagt nei. For det er ingen legitim grunn til et slikt forbud. Men med hijab er det annerledes. Der er det to forhold som må veies opp mot hverandre: En ung jentes rett til å få mulighet til å bli del av samfunnet hun lever i, og foreldres rett til å kle barna sine opp etter egen kulturell eller religiøs overbevisning. Det er det vi må ta stilling til. Listhaug har valgt ungjentenes side. Nævdal tåkelegger problemstillingen, men har i praksis valgt foreldrenes side.

• Har du meninger? Send innlegg til debatt@bt.no og følg oss på Facebook!