Næringsliv og miljø er ikke motsetninger

DEBATT: Noe er galt når miljøkritikk blir avfeid som ideologisk, venstrevridd misunnelse.

MILJØKRAV: Kritikken retter seg ikke mot fiskeoppdrett, gruvedrift eller vannkraft generelt, men det kreves mindre skader på miljø og naturressurser, skriver innsenderne. Gorm Kallestad / Scanpix

Debattinnlegg

Ulrich Pulg, Knut W. Vollset, Gaute Velle og Bjørn T. Barlaup
Forskere i NORCE (LFI)

Verdenssamfunnet krever at næringsvirksomhet, klima- og miljøvern ikke skal være motsetninger, men flere sider av samme sak. Løsninger på miljøproblemer er etterspurt og har generert ny teknologi og forretningsmuligheter. Det skulle man tro en tidligere kunnskapsminister allerede var klar over.

Ifølge næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) blir næringslivet angrepet uansett hva de gjør. Han spurte retorisk i en Facebook-post: «Hvem skal bygge landet, hvis ingen inngrep skal være lov? Flere politikere hev seg på og heiet frem industriprosjekter som fører til miljøskader. Disse holdningene er utbredt. Kritikk mot miljøskader blir avfeid som ideologisk, venstrevridd og basert på misunnelse. Men den oppfatningen samsvarer ikke med realiteten.

For det første stammer mye av kritikken fra næringslivet, andre næringer som bruker overlappende ressurser. For det andre er mye av kritikken ikke rettet mot næringsvirksomhet, men mot måten den drives på. Den retter seg ikke imot fiskeoppdrett, gruvedrift eller vannkraft generelt, men det kreves mindre skader på miljø og naturressurser. Og der er kritikerne ikke alene.

Les også

Høyre-politikere: – Venstresidens motstand mot sjødeponi i Repparfjorden viser en virkelighetsfjern holdning til industri og verdiskapning

FNs bærekraftsmål krever økonomisk vekst og utvikling – på en miljøvennlig måte. Verdenssamfunnet vil eksempelvis ha «mer fornybar energi» og samtidig «bevaring, gjenoppretting og bærekraftig bruk av ferskvannsbaserte økosystemer». Den vil ha mer folk ut av fattigdom, men samtidig redusere forurensing, bevare habitater og stanse tap av biologisk mangfold.

Det er ikke nok å produsere fornybar energi, mat eller råstoffer, det skal også skje med minst mulig miljøpåvirkning. Nøklene er forskning og en kunnskapsbasert forvaltning, men ikke minst også politiske krav og styring. I de siste årtiene har det blitt utviklet en rekke metoder for å møte nettopp disse målene.

Men til tross for bedre miljøløsninger vil det være konflikter i en tett befolket verden med mange interesser. Det er ikke forunderlig at forskjellige næringer konkurrerer om samme ressurser, eller at miljøvernere er imot inngrep.

Også her finnes det vel etablerte verktøy i demokratiske land. Landskaps- og arealplanlegging, lover og regelverk hjelper å dempe konflikter ved å finne rom for forskjellige interesser samt bevaring av natur. Vi bygger ikke fabrikker på torget. Konfliktnivået ved inngrep vil være mindre utenfor vernede områder og det hjelper hvis staten holder fast ved sine egne avgjørelser om vern og utvikling.

Les også

Ap-politiker: Høyre mangler selvtillit

Det er slett ikke slik at kraftproduksjon eller flomsikring trenger å ødelegge vassdrag. Tvert imot: Drives vassdragsbruk og flomsikring på en mer miljøvennlig måte, kan de bidra til å bedre miljøtilstanden i regulerte elver.

FNs bærekraftsmål kan bare oppnås dersom vi samtidig driver næring og sikrer og forbedrer miljøforhold. Man skal ikke se bort fra at også velgere i Norge vil ha rene fjorder, elver med vann og fisk i, samt sunn mat uten miljøgifter – til næringsvirksomhet og rekreasjon.