Hvorfor lærernormen vil være vanskelig å gjennomføre

Tanken bak lærernormen er god, men det er feil metode og feil tidspunkt å innføre denne modellen.

LÆRERNORMEN: Rekruttering til læreryrket bør prioriteres før en eventuell lærernorm innføres, mener innsender. Bildet er fra Ny Krohnborg skole i Bergen. ARKIVFOTO BT

Debattinnlegg

Henrik Engevik Hatlevik
1. nestleder i Stord Unge Høyre

Etter budsjettforhandlingene, kom de borgerlige partiene til en enighet om neste års statsbudsjett, der blant annet en lærernorm ble innført. Den innebærer at det fra 1.-4. trinn ikke kan være flere enn 16 elever per lærer, og fra 5.-7. trinn 21 elever per lærer. Dette er dessverre en modell som vil vise seg å bli vanskelig å gjennomføre.

FEIL METODE: Norsk skole sliter allerede med lav rekruttering til lærerutdanning, og en lærernorm vil derfor i dagens bilde, blir feil, mener Henrik E. Hatlevik i Høyre.

  • Kostbart: En lærernorm som setter et tak på hvor mange elever en lærer kan ha i en klasse vil kreve mange ressurser som vil bli svært kostbart. Ifølge finanspolitisk talsmann i Høyre, Nikolai Astrup, vil kostnadene nå 200 millioner kroner bare i 2018 mens prisene vil fortsette å stige. Er dette noe vi vil bruke så mye penger på? Selv om tanken bak er god, mener jeg vi i første omgang bør prioritere å heve kvaliteten på lærerne i norsk skole.
  • Skjevfordeling: Et annet problem som garantert vil inntreffe er skjevfordeling av lærere på skoler innad i kommuner, noe som kan føre til at lærere og elever må måtte flytte mellom skolene for at modellen skal kunne følges. Dette gjelder også små bygdeskoler. For å innfri kravene på en skole med lærermangel, må kanskje bygdeskoler med få elever per lærer legges ned. Dette fører til at ansatte og elever blir flyttet over til den andre skolen med mangel på lærere. Ressurser blir flyttet fra distriktene til større byer og tettsteder.
  • Senket kvalitet: For å rekruttere nok lærere for å oppfylle lærernormen, kan det være man må senke kravene til lærerstudiet, slik at flere kan jobbe innen dette yrket. Dette vil senke kvaliteten på lærerne. Jeg mener det å ha en god lærer som er både faglig og pedagogisk dyktig er bedre for læringsutbyttet til elevene enn det at en lærer med lavere kompetanse skal få mindre elever å konsentrere seg om. I dette tilfellet går kvalitet over kvantitet når det gjelder lærere.
  • Lærermangel: Det er også helt feil tid å innføre en slik modell som er beskrevet under dagens lærermangel og svake rekruttering til yrket. Norsk skole sliter allerede med lav rekruttering til lærerutdanning, og en lærernorm vil derfor i dagens bilde, blir feil. Hvor skal alle de nye lærerne som trengs for å oppfylle kravene komme fra? Jeg vil si rekruttering til læreryrket bør prioriteres før en eventuell lærernorm innføres.

Selv om lærernormen jobber mot et godt formål, er det både feil tidspunkt å innføre denne modellen på, samt feil metode å bruke i dagens situasjon. Etter mitt ønske, burde kvalitet på lærere og rekruttering til yrket bli prioritert i første omgang.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg