Bildekk er risikoavfall

Det har ingenting på fotballbaner å gjøre.

Publisert: Publisert:

KUNSTGRESS: Bildekkgranulater inneholder store mengder miljøgifter som samfunnet i årtier har anstrengt seg for å begrense både bruk og spredning av, skriver innsenderne. Foto: Trond Reidar Teigen, Scanpix

Debattinnlegg

  • Jana Midelfart Hoff
    Bystyrepolitiker (H)
  • Sondre Båtstrand
    Bystyrepolitiker (MDG)
  • Diane Berbain
    Bystyrepolitiker (SV)

Bergen bystyre skal behandle byrådets forslag til handlingsplan om hvordan redusere avrenningen av granulater fra kunstgressbaner 25. april. Et hovedpoeng er at «føre var-prinsippet» angående spredning av miljøfarlige stoffer skal videreføres ved etablering og rehabilitering av kunstgressbaner.

Det er bra.

Det som er mindre bra, er at når man i planen diskuterer mulig helserisiko ved å spille på baner med granulater av oppmalte bildekk, er «føre var-prinsippet» plutselig helt fraværende.

Her konkluderer byrådet ganske enkelt med: «Byrådet legger (...) til grunn at det ikke foreligger dokumentasjon for at kunstgress og ulike fyllmasser medfører helserisiko.»

Spørsmålet er hvor sikker man kan være på det.

Bildekkgranulater inneholder store mengder miljøgifter som samfunnet i årtier har anstrengt seg for å begrense både bruk og spredning av. Det er derfor forbudt å deponere dekk. Men som innfyll på kunstgressbaner har det vært helt greit, selv om dette er resirkulering av miljøgifter.

Og det er ikke slik at mengdene er så små at man bare kan overse problemet. På en bane deponeres bildekkgranulater tilsvarende 20.000 bildekk. Innånding, svelging og hudeksponering ved idrett, lek og opphold på og ved kunstgressbaner med denne typen innfyll har vært problematisert tidligere i Norge.

Ved laboratoriemålinger gjort i Manglerudhallen i Oslo ble det funnet 234 forskjellige kjemiske forbindelser i ulike konsentrasjoner, viser forskning fra Norsk institutt for luftforskning (NILU), etter oppdrag fra Statens forurensingstilsyn (SFT). Blant annet stoff som er helseskadelige og i verste fall kreftfremkallende.

Målingene er riktignok gjort i et innvendig miljø, men de bekrefter at en stor mengde ulike kjemiske stoffer migrerer fra granulatene og ut i omgivelsene.

PARADOKS: Det store paradokset er altså at helserisikoen ved fortsatt bruk av granulat i beste fall er uavklart, men at Norge og andre land fortsetter å bruke det som innfyll, skriver innsenderne. Foto: Vidar Ruud, Scanpix

Videre gjennomførte franske TV-journalister en bred undersøkelse av temaet, som ble presentert nå i februar 2018. Blant annet ble den nederlandske professoren og miljøforskeren Jacob De Boer intervjuet.

Han fikk sine medarbeidere til å ta prøver av granulater på åtte baner i Amsterdam. Granulatene ble så senket i vann i en uke, for å se om de kjemiske stoffene de inneholdt ville smitte ut i vannet, tilsvarende når det regner på en kunstgressbane, og om spillerne kunne bli eksponert for det.

Resultatet av forsøket var tankevekkende. Svært mange av stoffene i granulatene ble gjenfunnet i vannet. For å se på mulig effekt hos levende organismer, ble fiskeembryoer lagt ned i blandingen. Fem dager senere var de døde. Når blandingen ble fortynnet, døde ikke fiskeembryoene, men leveren deres viste fremdeles tegn til forgiftning.

Ingen vet eksakt hvilke stoffer og hvor mye av dem som er i granulater fra oppmalte bildekk. Dette er ikke som en hudkrem, med innholdsliste på krukken. Det vi vet, er at bildekk generelt inneholder tungmetaller som sink, bly og krom, som er kreftfremkallende, i tillegg til polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) som er oljer blandet til gummien av bildekkprodusentene.

I EU er grenseverdien for PAH i bildekk regulert: Den må ikke være høyere enn 1000 mg per kilo.

Forskerne i Amsterdam påpeker også at selv om bildekkprodusentene vet hva dekkene inneholder i ubrukt stand, så kan ingen si hva som skjer av kjemiske reaksjoner når dekkene har rullet en stund på veiene.

Det har vært gjort analyser av brukte dekk, som viste høye verdier av PAH (3 mg og 9 mg per kilo), langt over grenseverdien for leker, for eksempel, som er på 0,5 mg per kilo.

USIKKERHET: At man ikke helt sikkert vet, betyr ikke at man bør ta sjansen. Å skifte ut granulater med mulig helserisiko til andre typer innfyll må ha høy prioritet. Ikke om noen år, men nå, skriver innsenderne. Foto: Trond Reidar Teigen, Scanpix

Det store paradokset er altså at helserisikoen ved fortsatt bruk av granulat i beste fall er uavklart, men at Norge og andre land fortsetter å bruke det som innfyll. Hvorfor? Hovedårsaken er nok at det er billig.

Siden 1999 har bildekkprodusentene i EU vært nødt til å ta imot og resirkulere alle brukte bildekk. For den jobben er de villige til å betale andre mellom 50 og 100 euro per tonn, noe som innebærer betydelig gevinst for kunstgressfabrikkene. I programmet på fransk TV fortalte en tysk produsent at de for hvert år tar imot flere dekk og omdanner til granulat, og at 2017 var deres beste år.

Les også

«Måtte Gud forby kunstgress»

Internasjonalt ønsker vi at Norge skal være en pådriver for å få endret lovverket. Bildekk er risikoavfall, og har ingenting på fotballbaner å gjøre. Men også lokalt er det viktig med en kurs- og holdningsendring.

Uansett om den dokumentasjonen byrådet har gjennomgått ikke har vist noen helserisiko, bør det være en vekker når det amerikanske miljøtilsyn i 2017, etter å ha gjennomgått alle studiene om temaet, noe overraskende konkluderte at studiene har ikke konsekvent vurdert helserisikoene ved eksponeringen av gummigranulat. Det er veldig store hull i dataene.

Spørsmål om helseeffektene på mennesker, og effektene på miljøet henger i luften. Kemikalieinspektionen (Kemi) i Sverige i 2006 har utgitt rapporten «Synthetic turf from a chemical perspective» der utgangspunktet var at hvis bildekk behandles som spesialavfall i deponier, er det ingen logikk som underbygger deres reintroduksjon til miljøet i granulatform. Kemi anbefalte at materialer som inneholder stoffer av veldig stor bekymring ikke burde bli brukt, og at resirkulerte gummigranulater ikke brukes som innfyll i nye baner.

BILDEKK: Kunstgressbaner består av en syntetisk gressmatte som blir tilsatt små gummigranulater, som i all hovedsak er laget av gjenvinnende bildekk. Foto: Signe Dons, Aftenposten

Vi vil sterkt anmode byrådet om også å bruke «føre-var-prinsippet» når det gjelder helserisiko ved fotballspilling på baner med innfyll av bildekk. At man ikke helt sikkert vet, betyr ikke at man bør ta sjansen på at det ikke eksisterer. I likhet med å stoppe avrenningen av granulat til omgivelser og vassdrag, må også det å skifte ut granulater med mulig helserisiko til andre typer innfyll ha høy prioritet. Ikke om noen år, men nå.

Det skylder vi fotballen i Bergen.

Publisert:
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg