Skal ikke lærere også ha ytringsfrihet?

DEBATT: Hvis jeg skal opptre som et forbilde for elevene mine, så må jeg tørre å ytre meg om kritikkverdige forhold.

MAKTDEMONSTRASJON: Jeg tror mange lærere gikk fra å vegre seg til å ta totalt avstand fra å delta i skoledebatten. Det er ikke rart når man er vitne til denne maktdemonstrasjonen, skriver Daniel Bolstad-Hageland. NTB scanpix (illustrasjonsfoto)

  • Daniel Bolstad-Hageland
    Lærer i Bergen

For en stund siden skrev jeg debattinnlegget «Høyre velger pisken fremfor gulroten» i BT. I kjølvannet av dette har jeg fått spørsmål om jeg utfører mitt samfunnsoppdrag på en god måte, ettersom jeg ikke fremstår som partipolitisk nøytral.

Det fikk læreren i meg til å tenke. Burde jeg holde meg unna den offentlige debatten dersom jeg mener at utdanningspolitikken er på ville veier?

I det siste har Oslo-skolen høstet mye kritikk, til tross for at noen omtaler den som best i verden. I flere aviser har det vært mulig å lese om lærere i Oslo som har kviet seg for å ta del i debatten om hvordan skolen blir drevet.

For fire år siden slo 140 rektorer ring om Oslo-skolen med daværende direktør i utdanningsetaten, Astrid Søgnen, i ryggen. I grove trekk var de lei av å bli mistrodd, beskyldt for juks og for å svikte elevene som trenger mest hjelp.

Daniel Bolstad-Hageland Privat

De rettet kritikkk mot tre personer som har vært synlig i skoledebatten. Simon Malkenes, journalist Shazia Sarwar og Gunhild Nohre-Walldén, som er mor til barn i Oslo-skolen.

Når disse tre velger å ytre seg om det de mener er kritikkverdige forhold ved skolesystemet, så får de svar fra 140 av 180 rektorer i Oslo. Der de svarer at det eneste Malkenes, Sarwar og Nohre-Walldén bidrar med, er å hetse og svartmale landets beste skole. David mot Goliat, det er det jeg kommer til å tenke på.

Dette kan umulig ses på som en invitasjon for lærere og foreldre til å komme med kritikk om skolens virksomhet. Jeg tror mange lærere gikk fra å vegre seg til å ta totalt avstand fra å delta i skoledebatten. Det er ikke rart når man er vitne til denne maktdemonstrasjonen. Ytringsklimaet nådde bunnen, og en fryktkultur bredte seg.

I skolen verdsetter vi at elevene har ulike meninger, og vår jobb er å vise dem at det å være uenige med hverandre, har en demokratisk verdi i seg selv. Vi må ikke glemme at det er gjennom kritisk tenkning vi kan forbedre oss. Dette jobber elevene mye med i klasserommet. Da er det paradoksalt at ikke lærere skal gjøre det samme.

Om skolesystemet skal utvikle seg på best mulig måte, så mener jeg det er innlysende at vi lærere må ta del i debatten. Fortelle om hva som skjer på gulvet. Det er tross alt vi som kjenner skolehverdagen best. Da er det uheldig om flere kvier seg for å si ifra.

Og hvilke signaler sender jeg elevene mine om jeg ikke våger å bidra med min stemme til debatten? Vi må bruke ytringsfriheten vår aktivt, og det burde elevene få kjennskap til. Det kan være med på å skape gode diskusjoner i klasserommet.

Hvis jeg skal opptre som et forbilde for elevene mine, så må jeg tørre å ytre meg om kritikkverdige forhold ved skolevirksomhet og utdanningspolitikk. Hvordan skal jeg forvente at mine elever tør å delta i den demokratiske offentligheten hvis jeg lar min stemme forbli uhørt?

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg