Tiden er overmoden for å tenke nytt om lekser

Lekser må være tilpassede oppgaver som elevene har nytte av å øve på på egen hånd.

LEKSER: Jeg ønsker leksedebatten varmt velkommen, men i 2018 må den være mer nyansert enn om elevene skal ha lekser eller ikke, skriver Robert Flatås. Kallestad, Gorm / SCANPIX NORGE

Debattinnlegg

Robert Mjelde Flatås
Rektor, Stanghelle skule

Lekser roper om plass og tid. Mange foreldre forventer dem, elever forventer dem og lærere gir dem - til tross for at lekser ikke nevnes med et ord i læreplanen, og ingen skoler er pålagt å gi dem. Men lekser er likevel blitt en selvfølge i norsk skole på linje med friminutt og skolesekk. Men nå har mange foreldre, elever og politikere fått nok av lekser.

Leksedebatter har i løpet av de siste årene blusset opp i mediebildet med jevne mellomrom, og det diskuteres heftig enten man er for eller imot. Det finnes forskning som viser at lekser er bra, og det finnes forskning som konkluderer med at lekser er uheldig.

Les også

Lekser gjør elevene selvstendige

Det er lett å enten være for eller imot lekser, for det kan være lett å miste oversikten når man diskuterer skole og utdanning. Jeg ønsker leksedebatten varmt velkommen, men i 2018 må den være mer nyansert enn om elevene skal ha lekser eller ikke. Vi må se mer mot målet. Hva slags samfunn er det vi skal utdanne elevene til? Hvilke verdier skal ligge til grunn?

Vi må sammen finne ut hva som skaper god læring for den enkelte elev, og vi må være opptatt av hva det er som skaper god, meningsfull og effektiv læring for det enkelte barn.

Jeg har lyst til å presisere at det er ikke hensiktsmessig for skoler å kutte ut lekser på dagen, for så å opprettholde samme type undervisning og skoleorganisering som før. Da må også skolenes undervisningspraksis endres, og her må det legges til rette for gode og gjennomtenkte prosesser på den enkelte skole og kommune.

En start kan være at skolen må se på hvilken hensikt leksene som blir gitt har, og hva slags læringsutbytte elevene egentlig får av å gjøre hjemmearbeid. Lekser må være tilpassede oppgaver som elevene har nytte av å øve på på egen hånd. Men kanskje man kan få til en begrensning av pålagte lekser ved å utnytte tiden elevene er på skolen bedre? Kan man sikre at elever får nok repetering av fagstoff uten at altfor mye av dette gjøres etter skoletid? Kan man få til en skolehverdag der elevene jobber med skolefag på skolen sammen med dyktige lærere for slik å få anledning til å bruke kveldene sine til andre ting? Vil dette gjøre forskjellen på foreldrenes oppfølgingsevne mindre relevant?

Les også

På denne skolen velger elevene selv hva de har lyst til å lære.

Kanskje norske skoler kan bli flinkere til å gi uforpliktende tips til foreldre for hvordan elevene kan jobbe hjemme for å nå målene i fagene. Man kan utvikle en «smørbrødliste» med både digitale tips og sider i skolebøker. Og hva med å gi forslag til praktiske aktiviteter som foreldre og barn kan gjøre sammen i helgene? Kan det tenkes at det passer bedre for et barn å øve på gangetabellen med far i bilen på vei til hytten en fredagskveld enn halvtimen før fotballtreningen en hektisk mandags ettermiddag? Kan dette styrke et barns indre motivasjon for å lære?

Vi må våge å ta leksedebatten, og jeg tenker at tiden er overmoden for å tenke nytt om lekser, mengdetrening og selvstendig læring. Elevene trenger å bli gode der de er i livet akkurat nå. Hvis skole-Norge i det hele tatt skal fortsette med lekser, så må leksearbeidet være meningsfullt for elever og foreldre, og det skal ha en lærings- og mestringseffekt.

Jeg håper at flere – særlig elever – blir med i leksedebatten om hvordan vi kan forme barn og unges hverdag for å skape et klokere og lykkeligere fremtidsrettet samfunn – med eller uten lekser.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg