7 planer for Bergen

Byutvikling er krevende, og konflikter løses best i samarbeid mellom fagmiljø, utbyggere og innbyggere.

STØRST TETTHETSAREAL: Bergen var opprinnelig en tett by. Med bilen spredte byen seg, slik at Bergen i dag er den byen i Norge som har størst tettstedsareal pr. innbygger, skriver byråd Anna Elise Tryti (Ap) som også er utdannet historiker. Jan M. Lillebø

Debattinnlegg

Anna Elisa Tryti
Tidligere byråd for byutvikling (Ap)

I dag arrangeres Bergen kommunes årlige byutviklingskonferanse. Dagens tema er «Kvalitet» - som skal være kjennemerket for byutviklingen i Bergen.

Vi tegner for tiden Bergenskartet på nytt. Den nye arealdelen til kommuneplanen (KPA) er lagt ut på høring fram til 31. desember. Nå ønsker vi at alle engasjerte bergensere skal melde seg på i den store bydebatten: Hvor og hvordan skal byen utvikles fram mot 2030.

Bergen var opprinnelig en tett by. Med bilen spredte byen seg, slik at Bergen i dag er den byen i Norge som har størst tettstedsareal pr. innbygger. Dette bymønsteret fører til mye transport og klimautslipp.

Bergen skal være en grønn og rettferdig by. Vi vil utjevne sosiale forskjeller og utvikle en miljø- og klimavennlig by. Rundt 55 prosent av klimautslippene i Bergen kommer fra transport. Derfor er det tverrpolitisk enighet om å utvikle kollektivbyen, sykkelbyen og gåbyen, og vi snur den bilbaserte byen fra byspredning til fortetting. En strammere arealpolitikk er hovedgrepet i den nye KPAen. Det medfører at rundt 7000 mål endrer status fra bolig og næring til landbruk, natur og friareal.

Satsingen på kollektiv nytter. Helt ferske tall fra Skyss viser at siden 2007 er antallet kollektivreisende økt med 89 prosent i bergensområdet, 65 prosent etter 2010, da den første bybanelinjen åpnet. Bybanen er bygget til Flesland og skal fra 2018 bygges til Fyllingsdalen, så til Åsane og kanskje vestover fra Spelhaugen til Loddefjord og vestover fra sentrum via Dokken og Laksevåg.

Les også

Kritiserer byrådets fortettingsstrategi – frykter Bergen blir en by for de rike

Det pågår en nasjonal debatt om utfordringer ved fortetting, vi ser dem også i Bergen. Vi skal ha en menneskevennlig by langs kollektivaksene, derfor utvikler vi et kvalitetsprogram for fortetting. Planer fra det forrige Byrådet er nå under gjennomføring, og vi må evaluere resultatet og være svært kvalitetsbevisste når vi lager de nye planene:

  1. Sammenhengende grønne områder skal inn i fortettingsområdene, og elver og vassdrag skal åpnes og tas vare på. Dette gir både trivelige friluftsområder og virkemiddel for overvannshåndtering og klimatilpasning. Det er utviklet et eget blågrønt temakart som legges ut til høring parallelt med KPA, og et vassdragsråd for hele kommunen skal opprettes.
  2. Byrom og gode møteplasser skal legge til rette for et myldrende byliv med ferdsel, samvær og lek for mennesker i alle aldre. Bergen har en god tradisjon med allmenningene som er en demokratisk byform fra middelalderen, offentlige ferdselsårer fra fjord til fjell, tilgjengelige for alle mennesker.
  3. Identitetsskapende bygningsmiljø, kulturminner og kulturlandskap skal ivaretas gjennom en kulturminneplan. Når byen fortettes, må vi ha kunnskap om den historiske byen – slik at vi tar vare på representativ og verneverdig bebyggelse og landskap.
  4. Nyskapende arkitektur skal fremmes. Nytt av året er at Bergen har fått sin egen byarkitekt som skal bidra til at den fysiske byen danner gode rammer for menneskenes sosiale liv. Arkitektur skal kobles med kunst og klima – slik at kreativitet bringes inn fra kunsten i den bergenske arkitekturen og slik at klima- og miljøriktige løsninger skal være selvsagte valg i alt byggeri.
  5. Estetikk og kunst i byen skal prioriteres. Byrådet har foreslått at ett prosent av budsjettene i kommunale byggeprosjekt skal gå til kunstnerisk utsmykking. I høringsuttalelsen til Nasjonal transportplan sluttet bystyre og fylkesting seg til at en andel av alle samferdselsprosjekt skal gå til kunstprosjekt. Dette ville satt Norge på det internasjonale samferdselskartet så vel som på det internasjonale kunstkartet.
  6. Gode levekår skal fremmes. Sammensatte boligmiljø med varierte boligstørrelser og prisklasser skal bidra til sosial utjevning. I alle sentra og bydeler må vi legge til rette for småbarnsfamilier. Det stiller krav både til uteareal, boligstørrelse og pris, samt barnehager, skoler og idretts- og kulturtilbud. I arealdelen legger vi til rette for 40 000 nye boliger fram mot 2030.
  7. Vi må stadig utvide de demokratiske prosessene som involverer innbyggerne i byutviklingen. Byutvikling er krevende, og konflikter løses best i samarbeid mellom fagmiljø, utbyggere og innbyggere. Vi må strekke oss mot de gode og visjonære løsningene.

Byrådet ønsker nå innspill til den nye arealdelen - vi ønsker å bygge Bergen mot framtiden med reell medvirkning fra bergenserne.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg