Navlebeskuende Facebook

DEBATT: Au! Det er jo akkurat slik jeg ikke ønsker å fremstå!

Debattinnlegg

Min kone og jeg hadde akkurat fått vårt første barn og gikk trilletur forbi sykehuset, da vi traff på en gammel bekjent som var innlagt. Nå sto hun utenfor og luftet seg.

«Hvordan går det med deg?» sa jeg, oppglødd av å se henne igjen etter alle disse årene.

«Jeg har fin avføring», sa hun.

Lettere omtåket av svaret fant jeg kanskje en grei måte å avrunde samtalen på, jeg husker ikke. Uansett, jeg har tenkt på denne episoden siden. Hva lærte den meg?

Kanskje at vi alle lever i våre egne bobler, og at vi ikke alltid er like flinke til å tilpasse oss etter hva andre er opptatt av? Kanskje er vi bare opptatt av våre egne ting. Jobb. Skole. Barn. Venner. Hund. Fjell og vidde. Det er bare å ta en kikk på Facebook.

For noen uker siden la jeg ut noe på Facebook, som jeg tenkte var interessant for andre. Det handlet om min egen arbeidsuke og hva jeg hadde opplevd. Hvordan kunne jeg tro at dette var interessant for andre enn mine kolleger og nærmeste? Likevel var det mange som likte innlegget og heiet meg frem, slik man ofte gjør i sosiale medier.

Midt i alt dette var det én person som gikk mot strømmen. Hun er en reflektert venninne av min kone, og skrev følgende i kommentarfeltet: «Én ting er i alle fall sikkert. Sosiale medier passer perfekt for mennesker og firmaer som vil fremheve seg selv og egen uovertruffenhet.»

Au! Det er jo akkurat slik jeg ikke ønsker å fremstå! Jeg er ikke så mye inne på Facebook av nevnte grunn. Det blir for navlebeskuende, og jeg blir ikke fascinert av mennesker som er fascinert av seg selv.

Men kanskje jeg har bommet? Hva om vi i stedet blir nysgjerrige på hva den andre har å fortelle? Jeg har en kollega som er slik. «Hvor har du kjøpt den?», «Hvorfor gjorde du det?» og «Hvilke tanker har du om dette?» er typiske spørsmål fra ham. På denne måten lærer han hele tiden noe nytt. Hver eneste dag. Det er jo klart man blir klokere av det.

Han er ikke opptatt av å fortelle om seg selv. Det får han hodepine av. I lunsjen må du spørre ham aktivt for å få svar, men han er en spennende og kunnskapsrik person med mye å fortelle.

Men du må spørre ham.

Tilbake til min bekjente. Hun hadde vært innlagt på sykehuset i flere uker, og det var gjerne ikke så rart at hun var opptatt av sin egen avføring. Hvis ikke tarmene fungerer, så er du ikke så giret på å snakke om byutvikling, fødsler eller Brann.

Det er annet som må ut først.