Livet farer forbi mens du stirrer på mobilen

Selv de aller yngste er avhengige.

MOBILMISBRUK: Elevene har nettopp sluppet ut. Og hvor befinner de seg? De sitter i korridorene med sine mobiltelefonerm, skriver innsender. ILLUSTRASJONSFOTO: NTB scanpix

Debattinnlegg

Svein Jansen
Kronstad

Da jeg i fjor vår tok toget fra Bergen til Oslo for å delta i en konfirmasjonsfeiring, kom en gjeng spanske jenter i 16-18-årsalderen om bord på Voss. Våren var på sitt aller vakreste med spirende bjørketrær og brusende elver og bekker og hvite lysende snøfonner i skyggepartiene. Vakrere skue er det vanskelig å finne!

Var jentene opptatt av dette henrivende synet? Nei, ikke ett eneste øyeblikk. De pratet og lo og koste seg med sine mobiltelefoner absolutt hele tiden. Alle hadde noe de skulle vise hverandre. Såpass mye spansk forsto jeg at det ikke hadde noe med det spektakulære skuet utenfor vinduene å gjøre.

Les også

Tor W. Andreassen: – 2019 blir et liv uten Facebook

Når jeg besøker min gamle ungdomsskole, kommer jeg vanligvis i storefriminuttet. Elevene har nettopp sluppet ut. Og hvor befinner de seg? De sitter i korridorene med sine mobiltelefoner. Kun noen få er ute for å leke med ball eller hoppe trampoline. Overalt hvor man befinner seg, så støter man hele tiden på mennesker som har blikket festet på mobilen sin, enten de er på Bybanen, bussen eller gående på fortauet.

Vi lever i et samfunn der storparten av befolkningen store deler av døgnet er opptatt av skjermbilder, enten det er mobil, TV eller andre elektroniske hjelpemidler. Det kalles sosiale medier – etter mitt ringe skjønn burde det heller kalles kommunikative medier.

Les også

Sykepleier Ingebjørg: – Jeg har aldri hatt mobiltelefon, og det lever jeg fint med

I en alder av 80 år er jeg fullstendig klar over at alt dette er kommet for å bli, at selv de aller yngste er avhengige. Det er klinkende klart at på svært mange felt er nytteverdien stor og til dels uunnværlig. Men misbruket er også stort og ofte farlig. Man sier det er uhyre viktig å være oppdatert. Men hjelper det å få vite at der har vært jordskjelv i Nicaragua lenge før det kommer på TV eller en radiokanal? Er der noen her som kan gjøre noe med det?

Er vi i ferd med å utvikle en mennesketype som er veldig forskjellig fra slik vi har vært tidligere? Jeg sier med Ibsen: Jeg spørger helst, mitt kald er ei at svare.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg