Vi må motvirke hatprat

DEBATT: Polariserende språkbruk kan inspirere til voldelig ekstremisme, hatkriminalitet og terror.

I Bergen ble det holdt to viktige konferanser forrige uke med temaer som er nært forbundet. Den ene konferansen handlet om polarisering og inkludering. Den andre om radikalisering og voldelig ekstremisme. Under sistnevnte konferanse stilte styreleder ved en av Englands største moskeer spørsmål om hvorfor man klandrer muslimene når en eller annen gærning begår en terrorhandling.

Et aktuelt spørsmål er hvorfor Frp settes i forbindelse med terroren 22. juli. Vi kjenner også igjen beskrivelsen av terroristen som en gærning. Det var ingen politisk handling. Det var en gal manns verk. Det samme mener mange muslimer. Terror utført av muslimer har ingenting med islam å gjøre. Disse påstandene er jeg ikke enig i, for både religion og politikk kan brukes til å fremme vold, eller rettere sagt misbrukes. Det er det ekstreme islamister gjør, og det er det ekstremister på den politiske høyresiden gjør. Gjennom flere år har jeg som forsker studert Osama bin Ladens taler og sett hvordan han utnyttet religion og politikk for å oppildne folk til hat og til handling. Opp gjennom historien finnes det også eksempler på rene politisk ideologier som brukes til å fremme vold.

Det er heller ikke så enkelt som at alle terrorister kun er motivert av religion eller politikk eller begge deler. Flere kjente terrorister har hatt psykiske helseproblemer og en vanskelig oppvekst, som antakelig har gjort dem sårbare for radikalisering. Deriblant en del av dem som styrtet passasjerfly inn i handelsbygningene i New York 11. september 2001. Terrorister og terrorhandlinger er heller ikke like. Terrorhandlingen mot regjeringsbygget og på Utøya skiller seg fra andre terrorhandlinger, fordi terroristen ikke var knyttet til en bestemt gruppe. Han handlet tilsynelatende på egen hånd, men hadde tilknytning til andre som delte hans ekstreme verdensbilde, hovedsakelig gjennom kontakt på internett.

Terroristen leste tekster som inspirerte ham. De politiske ideene fra disse tekstene gjenga han i sitt manifest der han redegjorde for sitt syn og for sine handlinger.

Muslimer er ikke ansvarlige for terrorhandlinger utført av ekstreme islamister, og kan heller ikke holdes ansvarlige for disse. Like lite har Fremskrittspartiet med terrorhandlingen 22. juli 2011.

Det er kun terroristene selv som bærer dette ansvaret. Å påstå at Fremskrittspartiet hadde noe med 22. juli å gjøre, fordi Anders Behring Breivik hadde vært medlem der, er å sammenlikne med påstanden om at muslimene generelt hadde noe med angrepet mot USA 11. september 2001 å gjøre. Frp er ikke et parti som støtter terror. Det gjør heller ikke muslimene.

Terrorhandlinger i Islams navn har påvirket muslimens rykte i en svært negativ retning. Frps omdømme er påvirket av 22. juli og de påfølgende debattene. Omdømmet er det imidlertid ikke bare dem som bruker terrorhandlinger for å sverte muslimenes og Frp sitt rykte, som har ansvar for. Ansvaret må de også selv ta, for noe av bakgrunnen for omdømmet er kritikk som av og til går over i hatprat. For muslimenes del handler det om kritikk av vestlig livsførsel som går over i hatefulle ytringer overfor folk i vesten.

For Frps del handler dette om islamkritikk som går over i hatefulle ytringer mot muslimene og innvandrere generelt. Det finnes folk med tilknytning til Frp som ikke skiller mellom islamkritikk og hatprat mot muslimene. Det finnes også muslimer som ikke skiller mellom kritikk av Vesten og hatprat rettet mot folk i Vesten. Enkelte bedriver hatprat ved å spre de samme konspirasjonsteoriene og fiendebildene som terroristene er inspirert av. Jeg sikter til konspirasjonsteorien om Eurabia og til konspirasjonsteorien om korstogene – fortellinger om hemmelige sammensvergelser der en gruppe går inn for å utrydde en annen.

Konspirasjonsteorien om Eurabia påstår at muslimene er i ferd med å overta Europa i samarbeid med sentrale ledere i Europa. Tilhengere av denne konspirasjonsteorien tror at Europa kommer til å bli en del av et islamsk kalifat. Konspirasjonsteorien om korstogene påstår at folk i vesten forsøker å utrydde islam og muslimene. Den fremste eksponenten for denne teorien var Osama bin Laden.

Det kan være lett å la seg rive med av konspirasjonsteorier. Det som gjør at en del mennesker lar seg overbevise, er at det alltid er noe sant i dem. Konspirasjonsteoriene er gjerne basert på noen fakta, men måten disse faktaene behandles på, gjør det hele til en konspirasjonsteori, og ikke til ordentlig kunnskap. Det er for eksempel sant at det finnes muslimer, såkalte ekstreme islamister, som vil danne et kalifat som strekker seg over hele verden, basert på en ekstrem tolkning av Koranen, men disse er det svært få av. Det er ikke sant at muslimene generelt forsøker å overta Europa og lage en islamsk stat her, at de islamiserer Europa.

Vi har alle et ansvar for å motvirke polariserende språkbruk som kan inspirere til voldelig ekstremisme, hatkrim og terror basert på forestillinger om at undergangen er nær. Det gjør vi best ved å motvirke hatprat – ved å lære oss å styre unna konspirasjonsteorier og tilhørende fiendebilder der voldsomme overdrivelser råder.