Latin-Amerika står overfor et avgjørende år

En gjennomkorrupt venstreside vil neppe være et attraktivt alternativ til høyrepopulistiske regjeringer.

SEIER: Det ble et jevnt presidentvalg i Brasil i 2014. Den gangen ble president Dilma Rousseff sittende ved makten med svært liten margin. Nå er det knyttet spenning til årets presidentvalg i landet. I år er det presidentvalg i seks land i Latin-Amerika. Foto: Andre Penner, TT / Scanpix

  • Hans Egil Offerdal
Publisert:

Dette året skal 420 millioner mennesker skal velge nye presidenter i seks latinamerikanske land. Spenningen er størst i de tre mest folkerike statene, Brasil, Mexico og Colombia.

Valget i Venezuela blir nok også gjenstand for mye oppmerksomhet i media. Resultatene i Costa Rica og Paraguay blir trolig bare små notiser i sammenligning.

Den politiske utviklingen i Latin-Amerika på 2000-tallet fikk mange analytikere til å snakke om den såkalte «rosa bølgen». Med stor begeistring omtalte Mexicos tidligere utenriksminister (2000-2003) Jorge Castañeda det politiske skiftet på kontinentet som «Latin-Amerikas sving til venstre». Han var selv medlem av kommunistpartiet i sine yngre dager.

Latinamerikanske venstreaktivister holdt pusten under andre valgomgang i Ecuador i april i fjor.

Bare noen få prosent skilte venstrekandidaten Lenin Moreno fra forretningsmannen Guillermo Lasso i et valg som var preget av kraftige beskyldninger om stemmefiksing. Over én million stemmer ble talt opp på nytt, og forhenværende president Rafael Correas offisielle kandidat Lenin Moreno ble til slutt utpekt som vinner.

Dette ga nytt håp til venstresiden om at ikke alt var forspilt på kontinentet.

HÅP: Lenin Morenos knappe seier over Guillermo Lasso i fjorårets valg i Ecuador tente et håp om endring for mange latinamerikanske venstreaktivister. Nå kan det se ut som at det blir et tungt år for venstresiden i Latin-Amerika. Foto: Mariana Bazo, Reuters / Scanpix

Men så tapte likevel venstresiden 2017-valget i Chile med nesten ti prosent. Er dette et varsel om at venstreorienterte i Brasil, Colombia og Mexico i 2018 vil lide samme skjebne som sine kolleger i Paraguay (2013), Argentina og Guatemala (2015), Peru (2016) og Honduras (2017)?

Var valgseieren i Ecuador simpelthen venstresidens siste åndedrag i regionen?

Les også

Latin-Amerikas røde regjeringer glemte å spare penger

For et år siden hevdet den danske avisen Politiken på sin forside at «En epoke er slutt: Latin-Amerikas venstrefløy har begått selvmord.»

Argumentene bak overskriften var at de venstreorienterte regjeringene ikke hadde investert pengene i fremtiden og ny teknologi, samtidig som de slet med omfattende korrupsjon og stor avhengighet av råvarer.

Ser en på fordums venstreorienterte presidenter i Latin-Amerika siden 2000, er det ikke noe pent syn. De fleste av dem er nå anklaget for korrupsjon, og det er ikke småpenger en snakker om. Mange av beskyldningene er knyttet til saker rundt det brasilianske entreprenørselskapet Odebrecht. Ifølge en nylig rapport fra Transparency International har Odebrecht betalt ut milliarder av dollar i bestikkelser i regionen, dette til både høyre- og venstresiden.

Tanken hos latinamerikanske velgere var muligens at venstresiden skulle være mindre korrupt enn høyresiden. Odebrecht-skandalen viser at det var et falskt håp. Dette kan være noe av forklaringen på at velgerne, så langt, ser ut til å ha snudd ryggen til den latinamerikanske venstresiden.

Les også

Piñera vant valget i Chile

Kan tidligere president Lula da Silva fra arbeiderpartiet Partido dos Trabalhadores (PT) bli gjenvalgt i Brasil? De siste meningsmålingene viser at dersom Lula skulle komme til å stille til valg, ville han vinne begge omgangene i oktober 2018 med svært god margin.

Men Lula er dømt til nærmere ti års fengsel for grov korrupsjon knyttet til Odebrecht-saken. Blir dommen stående, er han ute av politikken i de neste 19 årene.

Skulle han likevel bli gjenvalgt vil det, etter all sannsynlighet, fungere som en enorm vitamininnsprøyting for den latinamerikanske venstresiden. Det vil også bli tidenes politiske comeback i latinamerikansk samtidshistorie.

USIKKER FREMTID: Tidligere president Lula da Silva representerer venstresiden i Brasil. I årets valg kan han igjen innta regjeringskontorene, med mindre dommen for grov korrupsjon blir stående. Foto: Ueslei Marcelino, Scanpix / Reuters

2018-valgenes joker i Latin-Amerika er venstrepopulisten Andrés Manuel López Obrador, denne gang fra partiet Morena i Mexico. Han er en meget polariserende figur i Mexicos politiske landskap, og stilte som presidentkandidat i 2006 og 2012. For øyeblikket har han rundt ti prosents ledelse i de fleste valgundersøkelser. Det springende punktet er om han klarer å stå imot regjeringspartiet Institutional Revolutionary Party (PRI) sin meget effektive valgmaskin.

Partiets kandidat er José Antonio Meade, som oppsiktsvekkende selv ikke er medlem av PRI. Han har allerede klatret fra tredje- til annenplass på målingene i løpet av bare noen få uker. PRI var ute av regjeringskontorene i 12 år etter å ha holdt et jerngrep om Mexico i over 70 år. I noen kretser antydes det derfor at de rett og slett ikke vil tillate at noen annen enn dem selv vinner 2018-valget.

I Colombia kniver Bogotas tidligere progressive ordfører Gustavo Petro på gallupen med den sentrumsorienterte Sergio Fajardo, tidligere ordfører i Medellin. De to overraskende karismatiske personlighetene – Petro er økonom og Fajardo matematiker – møtes til den første valgrunden 27. mai.

Med seier i Colombia kan det skapes et moment som muligens kan løfte venstresiden i Mexico, og senere Brasil, ut av solnedgangen. Lulas teoretiske tilbakekomst kan kanskje gi nytt liv til «den rosa bølgen», men da må kontinentets venstreside være i stand til å ta et grundig oppgjør med sine egne skurker og kleptokratier, og særlig regimene i Nicaragua og Venezuela.

Velgerne vil neppe se en venstreside gjennomsyret av korrupsjon og vanstyre som noe attraktivt alternativ til nyliberale og høyrepopulistiske regjeringer.

Det er kanskje politikerne selv, og ikke velgerne, som nå står overfor et reelt veivalg i Latin-Amerika.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg