Jeg bytter etternavn etter hets

Hver eneste dag får jeg kommentarer om at jeg skal «sprenge meg selv».

Å leve i et flerkulturelt samfunn i Norge med utenlandsk bakgrunn er helt fantastisk. Jeg er kjempeheldig som er en del av den norske kulturen, men også mine foreldres kultur i Irak. Likevel er det ulemper.

Min søster og jeg er født og oppvokst i Norge. Familien er integrert, og vi lever stort sett som en norsk familie. Dessverre har etternavnet mitt «Akbar» fått en negativ oppmerksomhet, som gjør det vanskelig for meg som 17-åring.

Det er ingen hemmelighet at det blant mange eksisterer fremmedfrykt for andre religioner. I 2018 kryr det av negative kommentarer og rasisme i kommentarfeltene på sosiale medier. Jeg har vært aktiv på sosiale medier som Instagram og blogg, der det ofte kommer negative kommentarer for å bevisst såre meg.

Etternavnet mitt, Akbar, har dessverre blitt assosiert med tragiske hendelser rundt om i verden knyttet til ekstremister og terrorangrep – og det gjør meg forbannet.

Det som gjør meg enda mer forbannet, er hvordan jeg blir beskyldt for å være en del av det på grunn av etternavnet mitt. Mitt etternavn gjør meg ikke til en ekstremist, men bare til en 17 år gammel jente som ønsker å beholde en del av sin utenlandske bakgrunn.

Det er ikke mitt valg at etternavnet mitt, som jeg ble født med, assosieres med det verste. Hver eneste dag får jeg kommentarer om at jeg skal «sprenge meg selv» – både anonymt for å såre, men også av venner som spøk. Hva får mennesker til å tro at dette er greit å skrive til en 17 år gammel jente?

De ubehagelige kommentarene har ført til at jeg vil endre etternavnet mitt. Hver dag tenker jeg på hvilke ulemper etternavnet mitt kan føre til i fremtiden. Vil jeg få flere ubehagelige kommentarer? Vil jeg ha vanskeligheter med å søke jobb? Hvordan vil andre reagere når etternavnet sies høyt?

I dag er jeg den siste i familien, utenom min far, som har beholdt etternavnet. Min søster skiftet for ett år siden, ettersom etternavnet skapte vansker i forbindelse med jobbsøknader og andre relasjoner. Hun ønsket å ikke et navn som assosieres med terrorangrep og frykt.

I dag sitter jeg igjen med en klump i magen, fordi jeg egentlig ikke ønsker å bytte etternavnet mitt. For meg har det å miste en del av identiteten min, vært løsningen. Heller det enn å få ropt etternavnet mitt etter meg for å plage og dømme.

Men er det verdt det?