På 1980-tallet, da de fleste av dagens politikere, forvaltere og statsråder var studenter, tilsvarte beløpet de mottok i studiestøtte 150.000 kroner i dag. Dagens studenter mottar, inflasjonsjustert, to tredjedeler av dette.

I Studentenes Helse- og Trivselsundersøkelse (SHoT) oppgir 86 prosent av norske studenter at de har inntektsgivende arbeid. Likevel oppgir 38 prosent at de ikke ville klart en uforutsett regning på fem tusen kroner. Dette sier to ting om den norske studentøkonomien. Studenter jobber for å klare å betale regningene, husleien og for å leve, men det er fortsatt ikke nok, til tross for hva politikerne hevder.

I dag må studenter i praksis ha en deltidsjobb i tillegg til studiestøtten for å få økonomien til å gå rundt. Det hjelper lite at vi nå har fått 11 måneder studiestøtte. Staten og utdanningsinstitusjonene forventer at man skal arbeide med studiene på fulltid. Det hadde derfor vært mer nyttig å gjenopplive heltidsstudenten, så vi faktisk kan fokusere på jobbene våre - å være studenter som skal forme morgendagens samfunn.

Studenter i dag lever under den relative fattigdomsgrensen. Det vi får, er mye mindre enn det en gjennomsnittlig trygdet person eller en person på arbeidsavklaringspenger mottar. Vi har gjerne vår hovedjobb, studiene, som det forventes at vi skal jobbe 8 timer daglig med - helt ok siden det er fulltidsjobben vår.

Når så en 20, 30 eller 40 prosent-stilling kommer i tillegg, mister vi den gleden dagens arbeidstakere fikk oppleve. Studentorganisasjoner, sosiale nettverk og studiene - alt må vike for å få endene til å møtes.

Studenter er allerede økonomisk sårbare. En av fire oppgir i studentenes Helse- og Trivselsundersøkelse at de føler seg ensomme. Undersøkelsen viser at de studentene som er økonomisk sårbare, har større sannsynlighet for å drikke mer, har dårlig psykisk helse og mindre sosialt nettverk.

Det fine er at det finnes en løsning. Ved å knytte studiestøtten opp mot folketrygden, slik at studentenes midler ikke varierer kraftig på grunn av inflasjon, kan vi sikre at studentene kan betale regningene sine uten at de tar opp forbrukslån eller lever på lomper og havregrøt.

La oss i alle fall gi studentene den samme studiestøtten som så mange av dere hadde på 80-tallet. For når det kommer til studiestøtten, har den eldre garde rett: Alt var bedre før.