Fortetting gir ikke «det gode liv» av seg selv

Det er et viktig virkemiddel for å gjøre byene mer miljøvennlige, men fortetting er ikke et mål i seg selv.

BÆREKRAFT: Fortetting er ikke i seg selv et allmenngyldig virkemiddel for å skape et bedre og mer bærekraftig liv på individuelt plan. Ørjan Deisz

Debattinnlegg

Tord Bakke
Byplanlegger/sosialantropolog, 3RW arkitekter

Fortetting er et fenomen med flere sider.

Både byarkitekten og andre blander sammen byutvikling, bærekraft, kvalitet og «det gode liv» på måter som gjør det vanskelig å se hva som står på spill.

Fortetting kan realisere noen viktige effekter for en mer bærekraftig byutvikling. Det gode, bærekraftige livet er ikke nødvendigvis et av dem.

«Det gode livet» handler om verdier og kvaliteter, og ikke om fortetting i seg selv.

Les også

Byutviklingen må bygge på fakta, ikke visjoner

Over hele verden blir de store byene mindre og mindre tette. For utbyggere er det rasjonelt å utvikle byene i randsonen. Byspredning skyldes investeringsmessige fordeler med å utvikle store områder samlet, med en lavere tomtepris og uten å måtte ta for mange hensyn til eksisterende strukturer.

At dette er rasjonelt for utviklere, betyr ikke at det er det samfunnsøkonomisk mest fordelaktige. De langsiktige driftsutgiftene er høyere for spredtbygde områder i byens periferi.

Spesielt gjelder dette for offentlig tjenesteproduksjon og vedlikehold av infrastruktur. For en by som ønsker å redusere kommunale driftskostnader er høyere tetthet en fordel. Å ha en innbygger boende i en enebolig i ytterkanten av den urbane sonen koster i snitt vesentlig mer enn om vedkommende bor i en leilighet sentralt.

Noe av kostnadene ved spredt bosetning kan dekkes inn ved skatter og avgifter, som progressiv eiendomsskatt og bompenger, men dette er sjeldent populært, spesielt ikke blant dem som bor i ytterkantene.

Les også

Utbygger slet med å selge 31 leiligheter. Da søkte de kommunen om å bygge mange flere.

En stadig større del av verdens befolkning bor i byer. Fortetting er dermed ett av de beste virkemidlene vi har til å begrense vårt klimaavtrykk. Det totale arealbeslaget blir mindre. Areal som spares, kan brukes til landbruksproduksjon, eller forbli naturområder som kan fortsette å yte økosystemtjenester for planeten.

Kollektivtransport kan drives mer effektivt i tette byer, noe som gir grunnlag for hyppige avganger og bedre dekning. At byene blir tettere betyr også at avstandene relativt sett blir mindre, og gange og sykkel kan bli mer effektive måter å ta seg frem på.

Les også

«Folk bor tettere på Nordnes enn i Hongkong, men de bor godt.»

Samlet gir dette redusert behov for privatbilisme og begrenser både klimautslipp, lokal luftforurensing og samlet areal til trafikkformål. Videre vet vi at økt tetthet henger sammen med økt økonomisk aktivitet.

Jo mer konsentrert tetthet i byen, dess høyere økonomisk vekst, produktivitet og innovasjon.

Dette er de viktige argumentene for fortetting. At tetthet i seg selv, utover det overnevnte, gjør livene våre rikere eller mer bærekraftig, kommer an på samfunnsstrukturer som ikke blir til på tegnebrettet til planleggere og arkitekter.

TETT: Kollektivtransport kan drives mer effektivt i tette byer, noe som gir grunnlag for hyppige avganger og bedre dekning, skriver innsenderen. Ørjan Deisz

Hva som er det gode, bærekraftige liv varierer med verdier, holdninger og preferanser. Vi deler ikke alle samme forestilling om det gode liv.

Livskvalitet er viktig når det kommer til hvordan utbygging gjøres, men det er ikke et argument for fortetting i seg selv.

For den kulturkonsumerende middelklassen blir kanskje livet rikere med økt tetthet. Tetthet kan gi grunnlag for et mer mangfoldig kulturliv, men det er på ingen måte gitt at en urban, kulturkonsumerende livsstil er mer bærekraftig eller kvalitativt bedre.

Delingsøkonomi er avhengig av en kritisk masse av forbrukere for at tilbudet skal oppleves som godt nok. Tydeligst er dette for den type deling som ligger til grunn for bildeleringer og liknende. Slike systemer blir lite konkurransedyktige i et spredtbygget forstadsområde.

Når det derimot kommer til å låne av naboen, så er dette avhengig av kjennskap, vennskap og fellesskap i stabile bomiljø, noe som kan være vel så mye tilstede i spredtbygde omgivelser. Å gå noen meter ekstra er ikke den største barrieren for å låne en drill eller et kilo hvetemel av naboen.

Les også

Vurderer å kutte bybanetraseen

Møteplasser er viktige for å utvikle sosiale bånd og fellesskap, men det er ikke noen automatikk i at det er lettere å utvikle gode møteplasser i tette områder. Fellesarenaer er avhengige av en riktig skala, tilpasset områdene de skal betjene.

Løkken som blir brukt til fotball om kveldene, bålbrenning på St. Hans og eggeløp på 17. mai, den lokale barneskolen eller nærbutikken kan legge grunnlag for et vel så sterkt sosialt nettverk som noen urban allmenning, kafé eller kulturhus. Tilstrekkelig stabilitet og oversiktlighet er vel så viktig for fellesskapet som tetthet.

Det kan legges til rette for fellesskap, men verken byplanlegging eller arkitektur har hele løsningen. Man kan lage møteplasser, men for at et fellesskap skal oppstå er det sosiale og kulturelle forhold som er nøkkelen.

Les også

Topp-arkitekter sier opp for å bygge bedre

Om vi ser på de virkelig tette byene i verden, er denne typen fellesskap tilstede i svært varierende grad og fellesskap synes systematisk avtagende med økt velstand. De fellesskap som oppstår i urbane situasjoner bygges oftere rundt felles interesser, utdanning, yrke og lignende, enn rundt felles bosted.

At folk bor tettere hverandre hjelper til å opprettholde og utvikle relasjonene som allerede er der, men skaper ikke nødvendigvis nye.

Folkehelse kan være en god indikator på sosial bærekraft. Det er ikke påvist noen entydige sammenhenger som tilsier at det er helsemessige fordeler med å bo tett kontra spredt. Små nettverk som består av dypere relasjoner har mer positiv effekt på helse enn større, men grunnere nettverk. Det viktigste vi vet om folkehelse er at helsefordelene varierer etter sosial status.

For dem med god jobb og høy utdanning er det mer helsefremmende å bo både tett og spredt, enn for dem med lavere sosioøkonomisk status.

Les også

SV og MDG vil ha egen byfjellslov

Fortetting er et godt og viktig verktøy for å fremme bærekraftig byutvikling, i form av å redusere klimautslipp og begrense arealbruken. Fortetting er også et godt virkemiddel for å fremme en bystruktur som er økonomisk å drifte, og kan være et virkemiddel for å oppnå høyere økonomisk aktivitet og innovasjon.

Fortetting er derimot ikke i seg selv et allmenngyldig virkemiddel for å skape et bedre og mer bærekraftig liv på individuelt plan.

Fortetting kan, dersom det gjøres riktig, ha slike effekter, men det kan også spredt boligutbygging. Det gode livet er avhengig av perspektiv. Bærekraftige valg i hverdagen er mer avhengig av holdninger og verdier, enn av hvor tett man bor.

Blant dem som bor i tette, urbane områder, finner vi gjerne flere som er opptatt av deling og bærekraft, men her må vi holde orden på retningen på sammenhengen: Verdier og holdninger skapes ikke så mye av hvor man bor, som at hvor man velger å bo avhenger av verdier og holdninger.

Få politisk redaktør Frøy Gudbrandsens nyhetsbrev hver onsdag ettermiddag. Meld deg på her.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg