Bor du på jordet?

Bergen har blitt bygget på historiske jordbruksområder. Spørsmålet er om vi har råd til å fortsette på samme måte.

Publisert: Publisert:

FRA JORDE TIL BY: Øvre Møllendal gård(?), eid av slekten Hagelsten. Ble i 1868 solgt til Bergen kommune som anla Møllendal kirkegård der. Kilde: Bergen Byleksikon. Laget mellom 1860 og 1868 Foto: Marcus Selmer / Universitetsbiblioteket

FRA JORDE TIL BY: Fjøsanger. Kilde: Bergen Byleksikon. Laget mellom 1862 og 1869. Foto: Marcus Selmer / Universitetsbiblioteket

FRA JORDE TIL BY: Parti ved Svartedige ved Bergen. Kilde: Bergen Byleksikon. Laget mellom 1870 og 1871. Foto: Knud Knudsen / Universitetsbiblioteket

FRA JORDE TIL BY: Parti af Steens Landbrugsskole ved Bergen. Kilde: Bergen Byleksikon. Laget mellom 1869 og 1869. Foto: Knud Knudsen / Universitetsbiblioteket

FRA JORDE TIL BY: Parti af Bergen fra Kronstad. Kilde: Bergen Byleksikon. Laget mellom 1869 og 1869. Foto: Knud Knudsen / Universitetsbiblioteket

Debattinnlegg

  • Hege Ulfeng
    Rådgiver, Norsk institutt for bioøkonomi
  • Linda Aune-Lundberg
    Forsker, Norsk institutt for bioøkonomi

Bergen scorer høyt på listene over verdens turistattraksjoner, men det er ikke derfor våre forfedre bosatte seg her. Det var heller ikke det vakre fjord- og fjellandskapet som lokket dem hit.

Det var noe annet.

Byfjorden med Vågen lå skjermet og samtidig sentralt i det norrøne handelsområdet. Her, mellom fjellene og fjorden, ble handels- og sjøfartsbyen Bergen grunnlagt.

Omgivelsene bød på muligheter for jordbruk, jakt og fiske.

Les også

Send turistane til Arna

Under Ruskeneshelleren i Grimstadfjorden finnes det fortsatt spor etter noen av de første menneskene i Bergensområdet. De fant fisk i fjorder og innsjøer, og de fant vilt i skoger og fjell. I dalene hadde den store isbreen fra istiden lagt igjen løsmasser som ble dyrket opp og ga enda mer mat til både folk og dyr.

Etter hvert gjorde byutviklingen at enger og beiteområder ble byggegrunn for stadig flere boliger. Men i byområdet Bergen og i tettstedene rundt ligger det fremdeles øyer av jordbruk. Storbyen og tettstedene i kommunen er dessuten omgitt av tusenvis av dekar med jordbruksareal. Disse tettstedsnære jordbruksarealene er fortsatt attraktiv byggegrunn.

De siste ti årene har halvparten av alt nedbygd jordbruksareal i Norge ligget i eller innen en kilometer fra et tettsted.

FRA JORDE TIL BY: Utsikt fra Markusplassen mot Store Lungegårdsvannet. Kilde: Bergen Byleksikon. Laget mellom 1862 og 1869. Foto: Marcus Selmer / Universitetsbiblioteket

Bergen har lange tradisjoner for å bygge på jordet.

Ved foten av Ulriken lå jordene til den sagnomsuste kongsgården Alrekstad, der Harald Hårfagre og flere av hans etterkommere holdt til deler av året. Her fikk de matforsyninger og holdt oppsyn med riket.

I Sandviken lå to gamle middelaldergårder: Bø og Hǫfuðit, som omtales fra 1300-tallet. Litt etter litt ble jordene til by. Andre gårder måtte overta oppgaven med å dyrke mat til byens befolkning.

I flere hundre år vokste byen sakte. Fra 8–9000 mennesker i Hansatiden steg innbyggertallet til rundt 18.000 i 1801. Hvis noen jorder forsvant til fordel for byutvikling, var det ikke så farlig. Det var rikelig med jord å ta av. Store områder kunne fortsatt dyrkes opp og erstatte det som gikk tapt.

Men en ny tid var i emning.

Les også

Et historisk landskap i forfall

Les også

Frode Bjerkestrand: Fløibanen er historien om Bergen på godt og vondt. I januar fyller den 100 år.

Maskinene gjorde sitt inntog på 1800-tallet. Ytre Arna fikk bomullsspinneri og Fanahammeren fikk hampespinneri. I 1851 kom det Bergenske Dampskipsselskap og ikke lenge etter Bergens Mekaniske Verksted. Mange forlot landsbygden og flyttet til fabrikkområdene. Andre flyttet inn til byen og den vokste raskt. Innbyggertallet steg fra 42.000 i 1875 til 88.000 i 1910.

I 1950 bodde 138.000 mennesker i tettstedet Bergen.

FRA JORDE TIL BY: Parti fra Kalvedalen ved Bergen. Kilde: Bergen Byleksikon. Laget mellom 1870 og 1871. Foto: Knud Knudsen / Universitetsbiblioteket

Bergen kommune innlemmet mange bynære områder som Årstad, Gyldenpris, Fyllingsdalen, Arna, Fana, Laksevåg og Åsane.

I dag bor det over 275.000 mennesker i Bergen kommune. Store jordbruksområder har blitt omgjort til by. Også nydyrkede arealer har måttet vike for byveksten.

Effektivisering av jordbruket og nye transportmuligheter har gjort at bynær matproduksjon ikke lenger er viktig. Avlingene har økt enormt og mer mat kan produseres på mindre areal eller importeres fra andre land.

Bergensområdet vokser fortsatt utover jordene. Men noen av jordene har blitt igjen i byen. I Bergen by finnes det fortsatt over 500 dekar fulldyrket jord spredt mellom veier, hus og industri. Selv om Bergen aldri har hatt Norges mest produktive jordbruksarealer, kan jordene produsere mye mat. Høster bonden normale grasavlinger, vil 500 dekar kunne gi kuene energi til å produsere over 500.000 liter melk hvert år. Byen og tettstedene i Bergen kommune har over 22.000 dekar eng og beite.

Les også

Byens og landets eldste historie

Vi har ikke lenger jord i overflod, slik de hadde i Bergens spede barndom. Mange av verdens jordbruksarealer er truet av erosjon, tørke, saltopphoping, forurensning og nedbygging.

Samtidig blir det stadig flere munner å mette.

Dette er grunnlaget for Stortingets innstramming av jordvernmålet og regjeringens jordvernstrategi. Det er også grunnlaget for det landbrukspolitiske målet om å øke norsk matproduksjon i takt med befolkningsveksten.

Fremtiden for de gamle jordene skrives i dagens kommuneplaner og reguleringsplaner. Valgene vi tar i dag er med på å bestemme fremtiden for Norges matforsyning.

Publisert:
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg