Utviklingshemmede må få livet sitt tilbake

Det er vanskelig å godta at nattklubber og landegrenser åpner, mens svake grupper ikke får tilbake en hverdag de kan mestre.

Publisert Publisert

Eidsvåg dagsenter, som holder til i disse lokalene, er blant virksomhetene som holdes mer eller mindre stengt på grunn av pandemien. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

Debattinnlegg

  • Åse Høyvoll Kallestad
    Landås

Mens spaniaturister jubler over at de med nød og neppe slapp å gå i karantene, og ferierende nordmenn skåler i flokk, sitter utviklingshemmede fremdeles med reduserte dagtilbud som følge av koronasituasjonen.

Sykehjemspasienter får ikke ta imot besøk i hjemmet sitt eller besøke sine nærmeste. Hvor har det blitt av solidariteten vi rørte oss selv til tårer av i mars måned?

I dag har jeg ringt til Bergen kommune gjentatte ganger for å forhøre meg om dagtilbudet til utviklingshemmede også i høstsemesteret skal være redusert på grunn av smittefare.

Ingen kunne svare meg på grunn av ferieavvikling. Da jeg ringte et av dagsentrene, hadde de heller ingen konkret informasjon om brukernes tilbud når ferien er over.

Les også

Mange har mistet sitt sosiale tilbud i koronakrisen. Sønnen til Kjartan (86) er bekymret.

Menneskene det gjelder, sitter i boligene sine og er like forskjellige som alle oss andre. Men noe har vi alle felles, nemlig behovet for anerkjennelse og ønsket om å få brukt evner og krefter til noe nyttig og kreativt.

Jeg vokste opp med en utviklingshemmet storebror. Det verste han visste var ferie, for da fikk han ikke gå på dagsenteret.

På dagsenteret jobbet han med ved, han hadde faste rutiner, arbeidskolleger han tøyset med og nistemat i sekken. Det lå en glad forventning i luften når han fortalte at han skulle på «jobben».

Ordet formidlet at han gjorde noe viktig, at han var noe.

Er dugnaden slutt? spør Åse Høyvoll Kallestad. Foto: Privat

På bakgrunn av erfaringene med min egen bror, ser jeg for meg mange flotte kvinner og menn som ikke får brukt potensialet sitt slik de skal og bør, når dagsentrene ikke har et daglig tilbud.

Jeg regner med at mange lider av passivitet og mistrivsel ved å gå hjemme for mye, og det kan være vanskelig å holde atferden på et akseptabelt nivå når dagene blir lange og ensformige.

Min bror visste godt når han ikke klarte det, og det var vondt å se på hvordan det plaget ham.

Ofte tenkte jeg at det kunne vært unngått hvis grensene hans ikke ble utfordret så kraftig, og vi som sto ham nær, så med glede på hvordan det hjalp å være til nytte og ha faste og forutsigbare rammer i dagliglivet.

Jeg forstår at kommunen er redd for smittefaren ved å åpne dagtilbudene for fullt. Det kan være utfordrende for en utviklingshemmet å sørge for avstand og overholde hygienetiltak. Men det er likevel vanskelig å godta at nattklubber, skjenkebevilling og landegrenser åpner, mens svake grupper ikke får tilbake en hverdag de kan mestre.

Vi skjønner alle sammenhengen mellom mer smitte og ytterligere nedstenging. Det er en reell fare for at våre (luksus)behov fører til mer smitte, og at konsekvensen er fortsatt reduserte – eller stengte – dagtilbud for utviklingshemmede medborgere.

I et samfunn der vi for kort tid siden brukte uttrykket «solidaritet med svake grupper» uten forbehold og blygsel, treffes det nå politiske og personlige beslutninger som vanskelig kan forenes med den dugnadsånden vi ble oppfordret til å leve ut.

Les også

Slik reduseres tilbudene for rusavhengige og psykisk syke. – Det er med klump i magen.

I en annen del av landet har jeg en gammel mor på sykehjem. Hun fikk heldigvis plass der rett før koronaen brøt løs.

Men kun én gang rakk hun å få besøk av sine nærmeste i det nye hjemmet sitt. Og bortsett fra noen små turer ut på veien, har hun ikke sett annet enn veggene på sykehjemmet siden mars måned.

Vi må besøke henne i en pregløs foajé eller på en benk på gårdsplassen. Hun er trygg, ja, og hun får det hun trenger.

Men vi andre snakker om livskvalitet i våre liv, og mange jubler over utepilsen og spaniaturen. Vi nøyer oss ikke med mat og klær og trygghet, men mener at vi fortjener å få livene våre tilbake.

Noen av disse levemåtene kan dessverre gå på bekostning av min mors – og mange andre eldres – mulighet til å ha besøk i hjemmet sitt også til høsten.

Er dugnaden slutt og solidariteten gått ut på dato?

Svar fra Marit Hagevik, direktør for Etat for tjenester til utviklingshemmede

Jeg understreker vår forståelse for ønsket fra utviklingshemmede og pårørende om å få nytte seg av dagsentertilbudet vårt.

I mars i år måtte vi stenge tilbudet for å sikre smittevernregelverket ivaretatt. Besøk i boliger ble avgrenset til et visst antall pr. beboer.

Dagsenterpersonell og ansatte i bofellesskapene ble nyttet til å sikre alle brukere et dagaktivitetstilbud der de oppholdt seg gjennom perioden.

Etter hvert som samfunnet gradvis har åpnet igjen, har vi gradvis åpnet virksomheten. Vi har prioritert tilbud til brukere som bor i foreldrehjem og egen eiet/leiet bolig. Personer i bofellesskap får sitt dag- og aktivitetstilbud der.

Vi vurderer daglig beboernes fysiske og psykiske helse, og for enkelte i bofellesskap gis det også dagsentertilbud når det oppleves som nødvendig.

Vi vil også i høst følge gjeldende retningslinjer fra Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet. Å åpne virksomheten fullt og helt like over sommeren blir derfor umulig.

Men ingen ønsker mer enn oss at dette snart vil la seg gjøre, og vi vil ukentlig vurdere ukentlig muligheten for ytterligere åpning av dagsentrene.

Vårt hovedmål er å sikre at alle våre tjenestemottakere unngår koronasmitte og alvorlig sykdom. Vi er glad for at vi så langt har lyktes.

Publisert

Les mer om dette temaet

  1. – Kjære pappa, plutselig så jeg hvor fryktelig syk du hadde blitt

  2. Her er syv gode korona-nyheter

  3. Stuen til Linda er et minisykehus

  4. Ingen koronapust i bakken for sykehusansatte

BT anbefaler

«Da alt var over, spilte Lars Arne Nilsen til 10 på børsen. Sjefene hans, derimot ...»

Lars Arne Nilsen avsluttet raust, ydmykt og med storsinn.

LES SAKEN
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg
  1. Koronaviruset
  2. Karantene
  3. Bergen kommune
  4. Samfunnet