«Selvportrett» er noe av det vondeste og mest medrivende jeg har sett

Vi trenger ulike stemmer om anoreksi, men vi må unngå fråtsing i skjebner og dyrking av døden.

Publisert Publisert

FENGSEL: Anoreksi handler ikke om overflatisk slanking. Sykdommen er et fengsel, og kun de som er rammet vet hva det innebærer, skriver Johanne Magnus. Foto: Marie Havnen

Debattinnlegg

  • Johanne Magnus
    Skribent

I dokumentarfilmen «Selvportrett» møter vi fotograf Lene Marie Fossen, som er alvorlig syk. Hun høster lovord for selvportrettene sine fra den anerkjente fotografen Morten Krogvold. Fossen var alvorlig syk av anoreksi, og eksponerer i løpet av filmen den skambelagte sykdommen.

I filmen drar Fossen til Hellas. I lettkledd kjole og blomsterkrans iscenesetter hun selvportretter. Hun blander det vonde med det vakre. Fossens bilder blir tatt med i den internasjonale kunstutstillingen Nordic Light. Parallelt med dette blir helsen hennes stadig dårligere.

Les også

Tidligere anorektiker skriver: «Til englene som hjalp meg»

Fossen har en usedvanlig skaperkraft, men evner også å gi god innsikt i den mest dødelige sykdommen i psykiatrien. Med kamera tett på kropp og sinn, forteller hun om sin 22 år lange kamp mot sykdommens regime, om behandling med straff og belønning. «Det er ikke bare å ete», som Fossen sier.

Anoreksi handler ikke om overflatisk slanking. Sykdommen er et fengsel, og kun de som er rammet vet hva det innebærer. Ingen velger å få anoreksi, forteller Fossen nådeløst til kamera, og forklarer hvorfor det er så vanskelig å bli frisk av sykdommen som er et sakte selvmord.

Hvorfor Fossen ble syk, får seeren aldri vite, heller ikke hvordan hun kunne blitt friskere. Filmen åpner ikke mye opp for stemmer fra behandlingsapparatet eller hva foreldrene tenker om skyld. Den opplyser heller ikke at de fleste som har anoreksi verken er syltynne eller kunstnere.

Fossen møter heller ingen motstand når hun forteller at anoreksien gjør hennes trygg.

Kanskje regissør Margreth Olin ville lage filmen slik Fossen ønsket at den skulle være, med hennes stemme og kunst, uten kritiske stemmer. Resultatet blir vakkert, men ikke risikofritt.

KINOAKTUELL: Lene Marie Fossen er hovedperson i den nye filmen «Selvportrett». Foto: Filmweb

Fotograf Morten Krogvold sammenlikner bildene av den utsultede kroppen med Caravaggio. Her kan det ligge en fare i å romantisere anoreksi. Filmen kan oppleves som et forsvar for anorektisk livsform i kunstens tjeneste.

Fossen sier i filmen: «Jeg er redd for å bli frisk, for hva vil skje med bildene mine da?» Opplevde hun at sykdommen var kilden til hennes kunstneriske talent? Og hva tenkte hun om smitteeffekten av å iscenesette og lage kunstutstilling av sin utmagrede kropp?

Håpet om bedring slukner for Fossen mot slutten av filmen. Hun døde i oktober 2019, 33 år gammel. Kanskje det fortsatt bør herske fred rundt hennes ettermæle.

Vi trenger ulike stemmer og historier om anoreksi, men samtidig må vi unngå fråtsing i sensasjonelle skjebner og dyrking av døden. Alvorlig anoreksi er ikke et kunstprosjekt i seg selv, men kunsten kan gi språk til mørket.

For meg, som selv jobber med sykdommen, fant jeg mye trøst og gjenkjennelse i filmen. Men jeg skal ikke lyge og si at den ikke vekket destruktive tanker. «Selvportrett» er noe av det vondeste og samtidig det mest medrivende jeg har sett.

Til tross for dette anbefaler jeg «Selvportrett» til skoleklasser, familier med tenåringer og behandlere. Filmen handler ikke bare om kunst og sykdom, men forteller vakkert om livets sårbarhet og gir en unik åpning for diskusjon og samtale om livet, kunst og sykdom.

Men det er viktig å vite hva slags film man går til, at man ikke går alene og at man har noen å snakke med etterpå.

Til deg som ser «Selvportrett» og kjenner at du blir tiltrukket av tanker om anoreksi, husk at det er kunstneren Fossen som skal være forbildet ditt, ikke sykdommen.

Trenger du hjelp, ta kontakt med Rådgivning om spiseforstyrrelser – tlf.: 948 17 818.

Publisert
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg