Avfallet som endret byhistorien

Bergen er glad i Olav Kyrre og feirer 950-årsjubileum uansett byens alder.

Publisert Publisert

BERGEN: Dette er det første kjente prospektet av Bergen. Det er laget av Hieronymus Scholeus, en prospekttegner av ukjent nasjonalitet, i 1581. Stikket viser blant annet Nikolaikirken og Martinskirken, som nå er borte. Foto: Prosjekt Bryggen

Debattinnlegg

  • Kari Loe Hjelle, professor og Knut Krzywinski, førsteamanuensis emeritus i pollenanalyse/paleobotanikk, UiB

I debattinnlegget «Derfor grunnla Olav Kyrre Bergen for 950 år siden» i BT 14.01., oppsummerer historieprofessor Geir Atle Ersland diskusjonen om byens oppkomst, dens alder og de to teoriene som har stått mot hverandre – kongelig grunnlegging eller en gradvis utvikling fra et strandsted.

Asbjørn Herteig mente at byens alder bare var et bevilgningsspørsmål, men egentlig spørs det hvem du spør. Historikeren vektlegger dokumenter, arkeologer verdsetter menneskeskapte gjenstander mens andre funn er viktige for tilgrensende fag. Når byens historie skrives kommer en nærmest svaret ved å ta i bruk alle tilgjengelige kilder – og invitere med fagpersonene som kjenner sitt eget materiale.

I Bergen bys historie fra 1982 konkluderte professor Knut Helle med at byen hadde utviklet seg fra et strandsted. Olav Kyrres funksjon var antakelig å skille ut et nokså beskjedent havnesentrum og gi det bystatus gjennom lovverket.

Denne utviklingen fra et strandsted kommer også frem fra publiseringsprosjektet etter Herteigs utgravninger på Bryggen.

Ersland mener at seinere arkeologiske utgravninger etter Bryggen-utgravningene ikke har gitt sikre spor etter eldre bebyggelse, men at våre paleobotaniske undersøkelser fra 1980-tallet, som viste at Bergen tjuvstartet som strandsted over hundre år før Olav Kyrre, har gitt det største bidraget til kunnskapen om byens eldste historie.

950-ÅR: Olav Kyrres funksjon var antakelig å skille ut et nokså beskjedent havnesentrum og gi det bystatus gjennom lovverket, skriver Kari Loe Hjelle og Knut Krzywinski. Foto: Privat

Det paleobotaniske materialet han fremhever er organisk avfall etter menneskelig aktivitet – som nøtteskall, treflis, moser (datidens dopapir) og en mengde frukter, frø og pollen. Denne type avfall er funnet overalt mellom bygningsrestene på Bryggen og under kaifronten mot Vågen, det har fylt opp Veisan (Koengen) og Vågsbunnen.

Materialet er en signatur som reflekterer byens liv. For bønder var avfallet en ressurs til jordforbedring, men for en befolkning som ikke lever av jorden, jorden, ble det kastet – uten kildesortering.

De eldste avfallslagene vi har undersøkt er datert til 800–900-tallet og er funnet dypere ned enn de arkeologiske utgravningene på Bryggen. De er funnet i Veisan og i Vågsbunnen. Her har lagene kunnet bygge seg opp under gode oppbevaringsforhold for plantemateriale og har fått ligge i fred for seinere byggeaktivitet.

PLANTEBEVIS: Pollenkornene som viser utenlandshandel. Tegninger av kornblomst og solrose fra Flora Danica og bilder av pollenkorn funnet i Veisan. Foto: Universitetet i Bergen

På Koengen har lagene i tillegg fått ligge i fred for seinere byggeaktivitet. Det eldste avfallet har byens karakteristiske pollensignatur med arter som ikke har vokst i eller rundt Bergen, men som har kommet hit med import av mat og andre varer. Eksempler er kornblomst og solrose.

Åkerugresset kornblomst, som finnes i relativt høye forekomster i de fleste prøver, har kommet til Bergen sammen med korn. Solrosepollen må ha fulgt med fra vegetasjonen i området der kornet ble dyrket.

Funn av latrinerester med egg fra innvollsormer viser at folk bodde tett med dårlig hygiene. Undersøkelsene viser derfor at Bergen, før Olav Kyrre, var et tettsted/strandsted med utenlandshandel og et levesett som produserte et overskudd av organisk avfall, helt ulikt en gårdsbosetting.

Les også

Bergen klarer fint å fikse folkefest selv

Bergen var på vei fra gård til by seinest på 900-tallet. Starten kjenner vi ikke, men den er heller ikke så viktig. Våre data viser at Bergen, som de andre norske byene, kunne ha feiret sine 1000 år for lenge siden. Det gjør vi ikke. Bergen er glad i, og holder fast ved Olav Kyrre som grunnlegger og feirer 950-årsjubileum uansett byens alder.

For noe skjedde i Bergen under Olav Kyrres regjeringstid. La oss fortsatt feire de 950 år og Olav Kyrre som tross alt gjorde strandstedet til by – og byen som til slutt fikk løst avfallsproblemet!

Publisert
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg