Norske psykologer er vanvittig arrogante

Psykologtittelen reserveres klinikere på svært tynt grunnlag.

Publisert:

IKKE ET PROBLEM: Sammensatte titler er ikke et problem i resten av verden. Hvorfor skulle det være det i Norge, spør psykologistudent Ragnhild Yndestad. Foto: Rune Sævig

Debattinnlegg

Ragnhild Yndestad
Psykologistudent og forfatter

I september i år kunne Helsedirektoratet meddele at titler som «klimapsykolog» og «arkitektpsykolog», nå kunne brukes av personer uten autorisasjon som psykolog.

Det utløste kraftig motstand fra hovedsakelig Norsk psykologforening (en fagforening som utelukkende representerer klinikere), og Helsedirektoratet skal nå revurdere. På grunn av pasientsikkerhet.

De er redd pasienter kan bli forvirret om personer uten autorisasjon får omtale seg som psykolog. Dette kan være farlig for pasienter, som kan få uautorisert og mangelfull behandling av individer med ikke-klinisk psykologiutdanning.

Bekymringer er altså at om vi tillater kombinerttitler, vil individer som bevisst har valgt å bruke flere år av livet sitt på en ikke-klinisk utdanning, komme til å tilby ulovlig behandling til psykisk syke mennesker. En behandling ikke-klinikere er fullt klar over at de ikke har kompetansen til, samtidig som de heller ikke vil jobbe innen pasientsammenheng.

Jeg studerer klinisk psykologi i England. Kombinerttitler har vært vanlig praksis her og i de fleste vestlige land i mange år. Scenarioet Helsedirektoratet fremsetter har aldri vært en utfordring. Flere representanter for Psykologforeningen fremholder likevel at problemstillingen vil være annerledes i Norge, fordi det har vært en tradisjon siden 1970-tallet.

I Storbritannia går denne «tradisjonen» tilbake til begynnelsen av 1900-tallet. Fremdeles forbinder folk flest her psykolog med terapeutrollen, akkurat som at man assosierer doktor med legeyrket. Nordmenn oppsøker ikke en doktor i historie for legehjelp av den grunn.

Hvorfor vil sammensatte titler være en trussel i vårt lille Norge, i motsetning til resten av verden?

Når jeg er ferdig utdannet klinisk psykolog, vil jeg i England utelukkende ha tittelen klinisk psykolog. Jeg har dermed ikke lov til å kalle meg selv educational psychologist, fordi jeg ikke har master- eller doktorgradsutdanningen bak. På samme måte kan ikke en educational psychologist kalle seg kliniker.

Men siden jeg har utdannet meg klinisk, kan jeg reise til Norge og titulere meg med en hvilken som helst psykologiutdanning jeg vil, for eksempel arkitektpsykolog. En person som faktisk har master i arkitektpsykologi, vil aldri kunne kalle seg det.

På sosiale medier florerer det med latterliggjøring overfor andre psykologiutdanninger. Advokat Lars Swanstrøm i Dagens Medisin etterlyser norske psykologers selvinnsikt på bakgrunn av hva han beskriver som trakassering mot andre psykologiutdannede, og Dagens Næringsliv publiserte nylig en artikkel om at norsk profesjonsutdanning har klare narsissistiske trekk.

Dette viser kanskje at holdningene til norske kliniske psykologer er en større trussel mot pasientsikkerheten, enn sammensatte titler. Kunnskapsløsheten flere utviser holder ikke stand for hva en psykolog burde kunne om fagfeltet sitt. Flere av de feilaktige påstandene kunne selv det enkleste Google-søk rettet opp, og postes så ukritisk at jeg har vanskelig for å tro at dette kommer fra personer med utdanning innen en vitenskapelig disiplin.

Psykologi er et enormt fagfelt. Klinisk psykologi er bare en liten del av det. Alle psykologiutdanninger er like viktige for å takle utfordringene som samfunnet står overfor. Når skal Norge følge etter?

Publisert:
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg