Vi er ikke roboter, Nilssen

Herlof Nilssen skriver i BT om utfordringene helsevesenet står overfor de neste årene – sett fra en direktørstol.

Publisert Publisert

STREIK: Vi frykter en brutalisering av arbeidslivet i sykehusene, skriver artikkelforfatterne. Foto: Christopher Elnan Kvistad

Debattinnlegg

  • Christopher Elnan Kvistad
    Foretakstillitsvalgt Yngre legers forening i Helse Bergen, lege Nevrologisk avdeling
  • Geir Arne Sunde
    Overlege, foretakstillitsvalgt for Overlegeforeningen, Helse Bergen
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Herlof Nilssen forteller (BT 23. februar) om den kommende eldrebølgen, som blant annet skal møtes med roboter og enda strammere sykehusbudsjett. Han beskriver videre et økende behov for både bredere og spissere kompetanse i sykehusene. Men hvordan skal dette skje i praksis, når Spekter – hvor Nilssen selv er styreleder – truer med å fjerne eksisterende ordninger for kompetanseutvikling hos sykehusleger?

Les også

Sjukehusa 2035: «Alle må få brød før nokre kan få kake»

Akademikerne og Spekter møttes nylig i Rikslønnsnemda etter at sykehusstreiken i fjor høst ble avsluttet med tvungen lønnsnemnd. I nemnden argumenterte Spekter for at utdanningspermisjon for overleger og fordypningstid for leger i spesialisering er «motytelser» og truer med å fjerne disse ordningene. Men vedlikehold og utvikling av medisinsk kunnskap i helsevesenet er ikke et forhandlingskort og kan ikke fjernes uten at pasientene går lidende ut av det.

I dagens helsevesen stilles det store krav om oppdatert kompetanse for å sikre pasientene best mulig behandling. Legene er formelt ansvarlig for den medisinske behandlingen som blir gitt. Det er derfor helt nødvendig at man som lege har mulighet til å holde seg fortløpende oppdatert innenfor sitt eget fagfelt. Hvordan ser Nilssen for seg at dette skal skje etter at Spekter har trukket tilbake sine «motytelser»?

Vi er enige om at helsevesenet står overfor flere utfordringer fremover, ettersom tallet på eldre per yrkesaktive person vil øke. For å møte denne utfordringen er det særdeles viktig å legge til rette for god rekruttering til helsevesenet og at helsepersonell ønsker å stå i jobb så lenge som mulig. Ifølge en fersk rapport fra Helsedirektoratet står leger i dag lenger i jobb enn andre yrkesgrupper. Dette er også ønskelig med tanke på at de mer erfarne legene har mye kunnskap som både kommer pasientene og de yngre legene i spesialisering til gode.

Men hvor lenge vil en slik praksis vare med løsningene Nilssen har argumentert varmt for og som faktisk er hovedårsaken til tidenes lengste sykehusstreik i fjor høst?

Les også

Difor sa vi nei til legane

Etter avgjørelsen i Rikslønnsnemnda frykter vi en brutalisering av arbeidslivet i sykehusene fordi legers kollektive vern mot uforsvarlige arbeidstidsordninger ønskes fjernet. Den enkelte lege vil dermed måtte stå alene overfor en allmektig arbeidsgiverside når arbeidstiden skal organiseres. I praksis vil ikke legene lenger representere et reelt partsforhold lokalt, arbeidslaget vil bli splittet i en rekke individer som hver er sin egen lykkes smed. Dette vil arbeidsgiver kunne utnytte i form av press mot å jobbe lengre og hardere på bekostning av pasientsikkerhet og utdanning. Vi mener dette representerer særdeles korttenkte og dårlige løsninger som vil skade rekrutteringen av helsepersonell og bidra til en flukt av tiltrengt kompetanse bort fra det offentlige helsevesenet. Dermed vil sykehusene bli dårligere forberedt til å møte fremtidens store utfordringer.

Helsepersonell er ikke roboter helt enda, Nilssen. Inntil da vil vi dessverre ha behov for både nødvendig kompetanseutvikling og et kollektivt vern, til beste for pasientene som fortjener gode helsetjenester også i fremtidens helsevesen.

Publisert
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg