Forkledd festtale

Kongens ord på egen hagefest var mer enn bare god stemning.

Publisert Publisert

HAGESELSKAP: Kong Harald under hans mye omtalte tale ved hageselskapet i Dronningparken torsdag. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Debattinnlegg

  • Trygve Svensson
    Leder i Tankesmien Agenda
  • Eirik Vatnøy
    Retorikkgruppen ved Institutt for informasjons- og medievitenskap, UiB
  • Jens E. Kjeldsen
    Professor i medievitenskap , UiB
  • Magnus Hoem Iversen
    Retorikkgruppen ved Institutt for informasjons- og medievitenskap, UiB

Når kongen sto i slottsparken og sa: «Det vi kaller hjem, er der hjertet vårt er» var det i utgangspunktet fine ord i en ganske ufarlig situasjon – en hagefest. Men når leddsetningen bak tankestreken er «– og det kan ikke alltid plasseres innenfor landegrenser», forstår vi at slottet har mer på hjertet enn å skape god stemning.

Les også:

Les også

De vant kjærligheten og hele kongeriket

Talen var en festtale, en epideiktisk tale på fagspråket, hvis fremste funksjon i denne sammenhengen er åønske velkommen og lage god stemning. Men gjennom sin velkomst formulerer kongen en idé om hva det vil si å være norsk. Han trekker inn kulturer, landegrenser og religion og avslutter med en rekke kontraster: «Nordmenn tror på Gud, Allah, Altet og Ingenting. Nordmenn liker Grieg og Kygo, Hellbillies og Kari Bremnes.»

Han lar pride-paraden vandre sømløst gjennom egne setninger, ved å tilforlatelig nevne at «Nordmenn er jenter som er glad i jenter, gutter som er glad i gutter, og jenter og gutter som er glad i hverandre». Dette gjør festtalen til noe mer.

Kongen taler om hvem vi er som folk. Men det er like mye forslag som beskrivelse. Kongens retorikk er skapende, på den måten at talen også foreslår hvem vi kan være, og hvem vi bør være, som folk: hva slags verdier vi bør holde høyt.

Talen har alle kjennetegn for ordene vi ytrer ved fester, begravelser, jubileer og andre markeringer. I retorikken kaller vi slike taler for «demonstrative». Det er nemlig taler som «demonstrerer». De fremviser, definerer og forklarer hvem vi er. Når vi roser en konfirmant for å ha omsorg for sine søsken og familie, løfter vi også frem omsorg som en viktig felles verdi.

Märtha-Ari bruddet skaper reaksjoner:

Les også

- De er et litt merkelig og uventet par

Dette er slik vi ønsker alle skal være. På samme måte fremviser kongen hvem Nordmenn skal være. Han peker på de verdiene vi deler. Med eksempler og kontraster peker han på at den norske forskjelligheten holdes sammen av verdiene «tillit, fellesskap og raushet».

Kongen sier: Dette er hvem vi er! Han gjør noe mer enn å beskrive. Ved å si at det er slik, forsøker han også å bidra til at det blir slik. Slik kan kongens tale bidra til å bestemme hvem vi er og skal være.

Som sjanger er ikke talen politisk . Den gjør ikke det tradisjonelle politiske taler gjør: å argumentere for konkrete politiske løsninger. Den er ikke politisk ved å støtte et bestemt parti eller en særlig politikk. I den grad talen er politisk, er det fordi den utøver det man i kulturforskningen kaller for identitetspolitikk. Kampen om hvem vi er og skal være har også politiske dimensjoner. Det vet partier som Fremskrittspartiet, SV og KrF, som ofte fremfører moralske argumenter om hvordan vi bør oppføre oss.

Leder:

Les også

«Slottet må opne opp»

Likevel blir det feil å kritisere kongen for å ha blandet seg inn på politikkens område. Politisk debatt kretser rundt spørsmålet «Hva skal vi gjøre med dette?» Taler som konfronterer dette spørsmålet, kalles deliberative, eller «rådgivende». I Norge har Kongehuset ingen slik rolle. Våre moderne monarker har forstått sin rolle godt og klokelig avstått fra å bruke sin stilling til å promotere sine meninger om konkrete politiske spørsmål.

Å tale som konge er derfor også en vanskelig balansekunst. Kongehuset i Norge har alltid prøvd å favne alle. De kan ikke være for frempå, men heller ikke for sene. Som taler må kongen si noe substansielt, men ikke støte noen. Under hagefesten mestrer kongen denne balansegangen. Det er vanskelig å være faktuelt uenig i det han sier, han fornærmer ingen, har ingen tilslutning til en særlig politikk. Samtidig merker man at talen har brodd, at den vil noe: Den kan hjelpe oss med å forstå hvem vi er som nasjon. Det er kanskje den viktigste funksjonen til Kongehuset og til kongens taler.

Selv om talen ikke er «politisk» kan den alltid tolkes inn i en løpende debatt av oss som hører på den. Talers mening og betydning er aldri begrenset til taleren som person og ordene som ytres. De er alltid virksomme i en bestemt situasjon. Vi menneskertolker budskapet ut fra situasjonen.

Debatt:

Les også

- Kongen er hellig

De som vil finne kimen til et politisk budskap i kongens tale, vil dermed enkelt kunne gjøre det. Når tusenvis deler kongens tale i sosiale medier, og på denne måten gjør hans budskap til sitt eget, er det trolig fordi de oppfatter talen som en viktig påminnelse i en tid som kanskje oppleves som mer splittet enn det kongen beskriver den som. Selv om talen i seg selv ikke er politisk, kan den slik gi innhold til politiske budskap som deles i sosiale medier og i andre arenaer.

Selv om kongen ikke er en politisk aktør, har hans ord stor symbolsk makt. Når kongen sier at «Nordmenn er …», har det en tyngde som menigmannens ord ikke kan få. Talen rommer ikke politiske forslag, men forsøker å skape det verdimessige handlingsrommet våre politiske ideer og forslag skal virke i. Før vi skal finne ut hvor vi skal gå og hva vi skal gjøre i konkrete saker, kan det være nyttig å vite hvem vi er og hvor vi står.

Publisert
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg