Jenter – ta makten!

Vi er ikke i mål.

Denne artikkelen er over ett år gammel

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Innlegget ble opprinnelig holdt som tale i finalen til «Ta ordet!» 10. desember.

Jenter, er dere klare for kamp? Hvilken kamp? Kampen om å ta makt, ta plass og ta ordet.

I 1913 fikk vi stemmerett. Da hadde kvinnebevegelsen kjempet for dette i over 30 år. Siden da har vi fått like mange jenter ut i skolegangen som gutter.

Vi har hatt to kvinnelige statsministere. Og vi er utnevnt som et av de mest likestilte landene, ifølge FN. Men for meg er vi ikke i mål.

For eksempel forteller Helene Uri i boken «Hvem sier hva» om en undersøkelse, som viser at hvis en kvinne taler 30 prosent av tiden på et møte, så føler ikke bare menn, men alle, at kvinnen har snakket mest. Bare 30 prosent!

Sier ikke det noe om samfunnet og hvordan vi kvinner blir oppfattet?

Det er også en allmenn oppfatning at vi jenter både snakker og føler for mye. Hvor ofte har du som jente fått høre at den sekseren du fikk i norsk, fikk du bare fordi du er jente?

Hvor ofte har du blitt beskrevet som for følsom, bare fordi du er jente? Hvor ofte har du blitt anklaget for å ha mensen, bare fordi du har reagert på noe? Hvor ofte har du blitt seksualisert, bare for noe du har på deg?

Ja, jeg tror dere har skjønt det nå, kanskje dere til å med synes jeg har skrevet for mye nå. Jeg har jo brukt over 30 prosent av tiden min.

Men skal jeg være stille? Nei!

Jenter, ta makt. Makt er problematisk, spesielt for oss jenter. Vi liker ikke tanken på å være mektige, og vi vil i hvert fall ikke bli omtalt som «maktsyke». Men vi jenter må ta makten hvis vi skal få et likestilt samfunn.

Ja, samfunnet og næringslivet har et stort ansvar for å bidra til kjønnsbalanse, men det hjelper ikke at det står i lovverket at vi skal være likestilt hvis vi ikke endrer handlingene og holdningene våre.

Jenter, ta plass. Da jeg skrev dette, var det en som lurte på hvilket tema jeg hadde valgt. Jeg forklarte temaet mitt, og jeg ble engasjert. Han svarte med: «Herregud, er du sånn feminist eller nå? Det er jo så slitsomt.»

Jeg svarte med en gang: «Neinei jeg er ikke det assa,» og ville ikke fortsette å prate om temaet mitt lenger. Er det er flaut å være feminist også nå? Står ikke feminisme for likestilling? Og hvorfor er det slitsomt at jeg ytrer meningene mine?

Les også

– Guttegjenger må snakke om konsekvenser av overgrep og seksuell undertrykking

Jenter, ta ordet tilbake. Hore, bitch og ludder er nedlatende ord som beskriver en kvinne som selger sex eller oppfører seg løsaktig. I dag har ordet hore mistet betydning hos elevene.

Vi er ofte klare over hva det egentlig betyr, men ufarliggjør det ved å le det bort og si at det ikke betyr noe. «Det er jo bare en spøk, tåler du ikke en spøk, du blir så lett sur.»

Dette er grunner til at jenter ikke tør å si imot. De er redde for at guttene skal synes de er kjedelige, følsomme og at de ikke vil prate med dem.

Men vi jenter skal ikke akseptere slike skjellsord rettet mot oss, mens dere gutter MÅ lære å vise respekt for det andre kjønnet. Og vi må slutte å ufarliggjøre skjellsord.

Jenter, nå har jeg tatt ordet om vår sak, så derfor spør jeg dere: Vil dere ha makt? Vil dere ta plass? Vil dere ha ordet? La oss gjøre det! Vi skal ta makten, plassen og ordet.