Vestens regnbue er ikke alles regnbue

Ikke alle ønsker sekulære verdier tredd nedover ørene.

Dette «One Love»-kapteinsbindet ville ikke Fifa at deltakerland skulle bruke under VM i Qatar.
  • Jarle Mong
    Norheimsund
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Da Fifa skjønte at syv deltakerland ville gi blaffen i utstyrsreglementet, som landene hadde godkjent på forhånd, og stille med det mye omtalte «One Love»-kapteinsbindet, så de seg nødt til å informere om at dette ville få konsekvenser.

«Vi er ekstremt frustrerte over Fifas avgjørelse, den er helt uten sidestykke», heter det i en felles uttalelse fra Nederland, England, Wales, Tyskland, Danmark, Belgia og Sveits.

Trodde de syv sannhetsjagende land at de kunne omdefinere spillereglene? Dette er underlig når man i 2021 var sjokkert over at ikke tyskerne fikk lyse opp Allianz arena i regnbuens farger under EM-kampen mot Ungarn.

Den gang var det ungarere og polakker som ikke helt hadde fulgt med i Vestens siste leksjon i etikk og moral.

Slik ønsket tyskerne at Allianz Arena skulle se ut til EM-kampen mellom Tyskland og Ungarn i 2021.

Vesten likner den belærende Erasmus Montanus, man forstår ikke at omgivelsene ikke ønsker deres sekulære verdier tredd nedover ørene.

Det er nemlig ikke slik at alle ser på regnbuen og uttrykket «One love» som noe samlende og universelt, noe alle kan stille seg bak. Regnbuen er ikke et symbol for inkludering og menneskerettigheter for alle.

«Regnbuen er ikke et symbol for inkludering og menneskerettigheter for alle», skriver Jarle Mong.

Mange muslimer, afrikanere og asiater ønsker slett ikke den utviklingen de ser foregår i Vest-Europa. Der vesteuropeerne seg fremgang, frigjøring, toleranse og sosial rettferdighet, ser muslimer normoppløsning, afrikanere umoral og asiater forvirring.

Mange i Øst-Europa er for første gang på lenge glade for at de bor i øst. Det er ikke bare vertslandet Qatar som ser på kultureksporten fra vest som uønsket reklame dumpet ned i postkassen, til tross for at det tydelig står «nei takk til uadressert reklame» nederst i hjørnet.

Les også

Anders Pamer: «Boikotter du VM? Her er syv punkter verdt å merke seg fra Qatar.»

Frem til for bare få år siden var alle stort sett enige om at det fantes to kjønn, at ekteskapet var mellom mann og kvinne, og at barn skulle vokse opp med mor og far.

Hva er det som gjør at noen tror at de kan dekonstruere slike langvarige «sannheter» og erstatte dem med nye, for så å forlange at alle skal gi sin tilslutning til de nye sannhetene? Bare svært ignorante, overmodige, moraliserende og arrogante mennesker kan gjøre slikt.

At man reagerer med skuffelse og vantro når man blir bedt om å holde sine politiske overbevisninger for seg selv under et fotballmesterskap, minner om et uoppdragent barn som legger seg på alle fire i butikken og skriker når mor sier at det ikke får kjøpe lørdagsgodt på en torsdag. Hvordan har Vesten havnet her?

Les også

Banestormer entret banen med regnbueflagg under VM-kamp i Qatar

Når alle motstemmer kveles eller tvinges til taushet, fratar man seg den muligheten man har til å bli korrigert av minoriteten, som filosofen John Stuart Mill var inne på.

For to år siden ga Åge Hareide sin støtte til Uefa. Hareide hadde ikke noe sans for politiske markeringer i et fotballmesterskap.

Heksejakten som fulgte i etterkant, har antakelig skremt eventuelle nye motstemmer til taushet. Når alle motstemmer uteblir, uteblir også muligheten for korreksjon. Man ender opp med enkle slagord og utestemme.

Les også

Infantino: – Jeg føler meg som en homofil og en migrantarbeider

Da kan man ha sekken full av studiepoeng om kolonialisme, skjulte maktstrukturer, sosiale konstruksjoner, minoriteter, toleranse og imperialisme, uten å oppdage at man bedriver kulturimperialisme i stor skala.

Man kan smykke seg med toleranse uten at man oppdager sin egen intoleranse mot dem som ikke bøyer kne for de nye sannhetene. Den som nettopp har dekonstruert alle sannheter, har blitt den største dogmatiker.

Man kan beskylde andre for å redusere fotballen til et middel for å bygge merkevare og snakke høyt om sportsvasking, mens man samtidig bruker fotballen som et middel for egen kulturmisjon.

Før kampen mot Japan markerte Tyskland at de var underlagt munnkurv av Fifa ved å holde seg for munnen.

Kampen mellom Tyskland og Japan fortalte oss noe viktig. De germanske godhetsposørene forsøkte etter beste evne å vise for alle hva de mente om Qatar og Fifa. Alle måtte da få med seg at de var moralsk høyverdige, de også. De tilhørte de gode, de var i rett gruppe.

Etter lagbildet gikk moralens voktere til kamparenaen. De kjempet ikke bare for seier, men for de rette verdier og den ene kjærligheten. Det så lenge ut til kjærligheten skulle vinne, men så plutselig våknet de blå samuraiene.

Japanske supportere rydder tribunen etter 2–1-seieren mot Tyskland i landets første kamp i Qatar.

Da de japanske tilskuerne hadde jublet ferdig etter japansk fotballs største seier, ryddet de tribunen for søppel i all beskjedenhet. Samtidig viste disse vanlige menneskene at godhet først og fremst handler om hva man gjør, og ikke hva man trykker liker på, flagger og profilerer.

Godheten trives bedre i det skjulte og det hverdagslige og ikke så godt i blitsregnet. Den har sitt fokus på andre og er ikke navlebeskuende. Her lå en gratis lærepenge for Vesten, et lite lysglimt av håp i et illegitimt mesterskap, jeg håper noen fikk den med seg.

Oppfatter du regnbueflagget som et politisk symbol?

Publisert: