Wasteland - what a waste

Åtte år gamle bursdagsgutter bør ikke sendes ut i «krig» på Wasteland.

IKKE SOM COWBOY OG INDIANER: Det er veldig stor forskjell på å leke med hjemmespikket pil og bue i et fantasiunivers i skogen, til å få på seg uniformer og servert maskingevær som spyr ut laserstråler, skriver Liv-Tove Haugseng. ARKIVFOTO: BJØRN ERIK LARSEN

Debattinnlegg

Liv-tove Haugseng
Bergen

Som småbarnsmor til tre gutter får vi stadig ulike bursdagsinvitasjoner i posten. Jeg blir ofte imponert over de kreative bursdagsfestene som blir stelt i stand, alt fra hinderløype på Strutsefarmen til diskotek i det lokale samfunnshuset. Men denne uken ble altså min åtte år gamle gutt invitert til Wasteland. Jeg tenkte umiddelbart at det var han da altfor ung til. Tidligere har eldstemann vært der i en bursdag rundt 11-årsalderen. Selv da syntes jeg det var for tidlig å sende barnet mitt ut i «krigen».

Mye var bedre før. Ikke alt, men likevel mye. Vi hadde i alle fall tid til å feire bursdag:

Les også

Overdådige barnebursdager

Jeg har forstått på omverdenen at det er jeg som er gammeldags og kjedelig. Stakkars barn, de må da få lov til å leke krig! En av innvendingene var det faktisk ikke var noen forskjell på å leke cowboy og indianer ute i skogen og litt lasergames på Wasteland.

Det er her mitt standpunkt kommer inn. Jo, det er veldig stor forskjell på å leke med hjemmespikket pil og bue i et fantasiunivers i skogen, til å få på seg uniformer og servert maskingevær som spyr ut laserstråler. De blir bedt om å jakte rundt i en mørklagt labyrint, der alt handler om å tilintetgjøre motparten. Er det virkelig bare jeg som reagerer på dette? Hva skjer den dagen vi får en flyktning fra et krigsherjet land inn i barnets klasse? Skal vi da invitere til krigslek på Wasteland?

Feirer bursdag midt på dagen:

Bløthjertet som jeg er, sendte jeg min lille åtteåring til «Søppelland». Han skulle jo ikke føle seg utenfor, og være den eneste som ikke fikk lov til å være med. Hjemme ventet jeg med avbitte negler på at han skulle vende tilbake fra krigen. Mine tanker gikk til alle dem som faktisk sender sine sønner ut i krig. To timer senere kom heldigvis min sønn hjem i live, og selvsagt helt hektet på laservåpen. Nå snakker han ikke om annet, og det er definitivt det stedet hvor han vil feire sin neste bursdag.

In his dreams!

Takke seg til en god gammeldags hjemmebursdag med popkorn i stuen og spagetti i taket!