Husarbeid er kvalitetstid med barna

Nei, du trenger ikke betale barna for å gå med bosset.

PLIKT: Foreldre havner i en rolle der vi maser om at barna skal utføre visse arbeidsoppgaver. Det lukter dårlig stemning lang vei. Kanskje er frykten for misnøye grunnen til at bare halvparten av barna våre bidrar, spør innsenderen. Illustrasjonsfoto: Scanpix Johannessen, Sara

Debattinnlegg

Inger-Lise Køltzow
Firebarnsmor, pedagog og forfatter

Vi som er foreldre i dag, går ganske langt for å unngå konflikter. I tiden med barna våre vil vi kose oss sammen, og det er vanskelig å få til hvis vi voksne skal være så prinsipielle hele tiden. Derfor lar vi barna sitte litt lenge foran PC-en, eller vi tar en demokratisk diskusjon som ender med at barna får legge seg litt senere. Vi sier vi velger våre kampsaker med omhu, men sannheten er vel ofte at vi legger de fleste kampsaker til siden, for å bevare en viss type ro i en hektisk hverdag. Når vi er sammen med barna, vil vi ha det fint.

I en artikkel i BT 31.8. kan vi lese om barn og husarbeid. Det kan tenkes at det er en viss sammenheng mellom konfliktskyhet og statistikk, som viser at 54 prosent (46 prosent ifølge BT-artikkelen) av barn mellom 9 til 15 år ikke bidrar i hjemmet (SSB). Vi legger til rette, kjøper vaskehjelp eller gjør husarbeidet når barna har lagt seg. Er det så farlig, tenker du kanskje? Nei, si det. Rent bortsett fra at barna må lære seg alt på egenhånd når de en gang flytter hjemmefra. For det er det som blir konsekvensen.

For å få barna engasjert i husarbeid, kan lommepenger motivere dem til å komme i gang. Flere foreldre har i BT delt flotte systemer med belønning, som fungerer hos dem. Det er utmerket. Samtidig kan lommepenger knyttet opp mot husarbeid — eller bare husarbeid i seg selv - for andre foreldre bety mulige konflikter. Vi havner i en rolle der vi maser om at barna skal utføre visse arbeidsoppgaver. Det lukter dårlig stemning lang vei. Kanskje er frykten for misnøye grunnen til at bare halvparten av barna våre bidrar?

Barn i dag tilbringer mye tid i komfortsonen. De gjør det de har lyst til. Det er slett ikke sikkert at barnet ser behovet for å ta ut av oppvaskmaskinen når du tenker det trengs. Barnet er opptatt med helt andre ting. Og da er det veldig fort at man havner i en rolle der man kan høre seg selv si: «Hvis ikke du tar ut av oppvaskmaskinen nå, må jeg trekke i lommepengene dine.» Og med det har vi invitert til en masete dialog, som med stor sannsynlighet kan utvikle seg til en konflikt.

Les også

Dette bør barna dine hjelpe til med.

Det er lett å være enig i at barn bør ta ansvar og sin del av pliktene. Det er bare litt vanskelig å få satt det ut i praksis. Det kan hende at en av tingene som gjør det vanskelig, er at vi ofte forventer at barna skal klare husarbeidet på egenhånd. Det medfører at oppgavene raskt kan bli for lette, repeterende og kjedelige. Det som kunne ha vært lystbetont, byttes ut med følelsen av plikt.

Tenk om vi så på husarbeid som tid med barna. Det trenger de. Tidsbruksundersøkelser (SSB) viser at par med barn i alderen 7-19 år gjennomsnittlig bruker to minutter til lek og samtale med barnet sitt hver dag. Det er faktisk ganske fort gjort: «Har du spist? Var det fint på skolen? Har du husket å legge gymtøy til vask?» Og så lar vi barna chatte med venner, besøke naboer, ruse av gårde på fritidsaktiviteter. Det er jo det de vil. Tenker vi. Tiden er over da de ville henge med oss. De er store nå. Sånn er det.

Over grytene, over vaskebøtten eller malingsspannet kommer vi i prat med barna.

Dersom vi klarer å se på tid med husarbeid som tid sammen, vinner vi mer tid med de eldre barna våre. Det trenger ikke være så vanskelig, et varsel i forkant gjør underverker: «I morgen lager vi middag sammen, hva synes du vi skal lage?» Og over grytene, over vaskebøtten eller malingsspannet kommer vi i prat med barna. De eldste barna må inviteres til tid med oss voksne. I lek og felles opplevelser — men like gjerne ved å innlemme dem i det som må gjøres, ved å la dem få bli med på husarbeidet. Sammen med oss.

Dersom tid med husarbeid ses på som tid med barna, er det vårt ansvar som voksne at tiden er hyggelig. Ingen liker å mases på. Klarer vi å skape dette positive samspillet, variere oppgavene og rose hjelpen de yter, da sikrer vi gjentagelse. Litt hver dag. Så kan de av oss som foretrekker det, løsrive lommepengene fra husarbeidet. Vi kan gi barna lommepenger fra de trenger det. Ikke fordi de har fortjent det. Men fordi de er barna våre. Verken mer eller mindre. Samme sum hver uke. Husarbeid er ikke bare plikt, det er fellesskap. Vi trenger, og barna trenger summingen over vaskebøttene!