Med god samvittighet

Hele verdens befolkning blir ikke vegetarianere. Sammenliknet med annen matproduksjon er laksen verdensmester i å utnytte soya.

Publisert Publisert

SERTIFISERT LAKS: Vi kjøper hovedsakelig soya fra Brasil, og er i høyeste grad bevisst på utfordringene i disse områdene. Derfor er all soya i fôret vi lager til norsk oppdrettslaks sertifisert, skriver Einar Wathne i EWOS. Foto: EWOS

Debattinnlegg

  • Einar Wathne
    Konsernsjef, EWOS
iconDenne artikkelen er over fem år gammel

Jeg heter Einar, og jeg lager laksefôr. Faktisk fôrer selskapet jeg leder hver tredje oppdrettslaks i verden.

Det er et ansvar jeg tar på det største alvor. Derfor gleder det meg å se at også miljøorganisasjonen Spire engasjerer seg for bærekraftig havbruki sin kronikk i BT torsdag 2. april. Bærekraftig og ansvarlig innkjøp av råvarer er nemlig selve bærebjelken i vår virksomhet.

Vi lager altså fôr til laksen. Laksen trenger protein. Tidligere ble det brukt marint protein i fiskefôret, men marint protein og marine oljer er svært begrensede ressurser. Gjennom målrettet forskning og utvikling har EWOS lykkes med å erstatte proteinene fra fiskemel med soyaproteinkonsentrat.

Vi kjøper hovedsakelig soya fra Brasil (regionene Mato Grosso, Parana, Gioas, Minas Gerais, Bahia), og vi er i høyeste grad bevisst på utfordringene i disse områdene.

Derfor er all soya i fôret vi lager til norsk oppdrettslaks sertifisert.

Les også

Fremtidslaksen fôres på soya

Det er i dag to sentrale standarder for sertifisering av bærekraftig soyaproduksjon, ProTerra og RTRS (Round Table Responsible Soy). Dette er organisasjoner etablert for å påse at produksjon av soya ikke medfører negative økologiske konsekvenser, slik som ødeleggelse av regnskog og reduksjon av artsmangfold.

Begge har fått internasjonal anerkjennelse og stiller en rekke spesifikke krav til hvordan soyaproduksjon skal foregå for at den skal kunne sies å være bærekraftig både når det gjelder sosialt ansvar og miljø. Disse sertifiseringsordningene er anerkjent av flere miljøvernorganisasjoner, blant annet WWF.

Gjengedal og Lygre hevder i sin kronikk at arealer på størrelse med Vestfold fylke beslaglegges for å dyrke soya i Brasil. Vestfold er stort, men laksen forbruker bare 0,4 prosent av verdens soyamelproduksjon. Det er også viktig å ta med i dette perspektivet at selv om fôrprodusenter importerer soyaproteinkonsentrat til fôr som brukes i norsk oppdrettsnæring, så er markedet for oppdrettslaksen globalt. Nesten all norsk laks går til eksport. I 2013 eksporterte Norge laks til nærmere 100 land verden over. Derfor gir det ikke et riktig bilde å sammenlikne arealbruken med den geografiske størrelsen på Norge. Oppdrettsnæringen er i høyeste grad en global næring.

Gjengedal og Lygre har rett i at det er ressurskrevende å produsere animalsk protein. Det mest ressurseffektive for jordkloden, hadde vært om hele verdens befolkning ble vegetarianere. Slik er det imidlertid ikke, og sammenlikner vi med annen matproduksjon, kommer laksen meget godt ut når det gjelder effektiv utnyttelse av for eksempel soya.

Les også

Oppdrettslaks spiser mer og mer plantefôr. Hva gjør det med fisken?

Det importeres riktig nok mer soyaproteinkonsentrat til oppdrettsnæringen totalt (360.000 tonn soyaproteinkonsentrat i 2013) enn det importeres soya til kraftfôr (205.000 tonn i 2013) i landbruket i Norge, men det betyr ikke at det er laksen som bruker mest soya hvis man måler soyaforbruk per kilo kjøtt.

Det er fordi laksen omdanner fôret til kjøtt mer effektivt enn landdyr gjør. Det går med nesten en halv kilo soya for å produsere et kilo svinekjøtt, mens det går ca. 250 gram soya pr. kilo laks.

I 2013 produserte norsk oppdrettsnæring 1.165.954 tonn laks, mens norsk landbruk produserte 338.666 tonn kjøtt til sammen.

Sagt på en annen måte: Det produseres omtrent 3,2 tonn fisk for hvert tonn soya brukt til fiskefôr, og omtrent 1,65 tonn kjøtt for hvert tonn soya brukt til husdyrfôr.

Selv om laksen er verdensmester i å utnytte planteprotein, ønsker vi oss mer marint protein. EWOS har flere prosjekter gående som handler å skaffe alternative kilder til marine råvarer.

Blant annet jobber vi sammen med Hordafor for å bruke avskjær og bifangst fra fiskerinæringen – verdifulle ressurser som i dag kastes over bord, men som har et stort potensiale som ingrediens i fiskefôr. 30 prosent av de marine råvarene i EWOS-fôret kommer i dag fra avskjær – altså en ren resirkulering av fisk som ikke er egnet til humant konsum og som ellers ville blitt kastet på sjøen. Og vi gir oss ikke med dette, men jobber målrettet for å utnytte enda mer av denne fantastiske råvaren.

Vi driver også prosjekter for å dyrke alger i havet. Sekkedyr eller tunikater er en annen mulighet vi forsker på sammen med UNI-Research for å få tak i mer av det verdifulle, marine proteinet til fôret vårt.

Mens vi jobber med disse alternative kildene, er sertifisert soya et bærekraftig og effektivt alternativ.

Så kan man spørre seg — hva skjer med laksen som spiser soya? Blir den en grønnsak? Nei, i motsetning til det man kanskje skulle tro, så blir ikke laksen det den spiser. En laks som spiser soyaproteinkonsentrat, blir til en laks, til og med en laks som inneholder mye omega-3. Som en konsekvens av at andelen vegetabilsk innhold i fiskefôret er økt, er marint omega-3 i laksen riktignok redusert gjennom de senere årene, men det er fremdeles mer omega-3 i oppdrettslaks enn i så godt som noen andre kilder.

Laks er fortsatt noe av det sunneste man kan spise, og for veldig mange den viktigste kilden til omega-3. I tillegg kan den nytes med god miljøsamvittighet.

Publisert
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg