Mørket i skapet

Som liten spurte jeg folk om de hadde kjæreste, og mitt neste spørsmål var: «Er det gutt eller jente?»

OVERRASKET: Skeive studenter stilte som vanlig med regnbuekake, regnbueflagg, og informasjon i fadderuken. Mange av de som besøkte dem, hadde ennå ikke kommet ut av skapet. Det var overraskende, skriver Ulvhild Eide. Skeive studenter

  • Ulvhild Eide
    Leder, Skeive Studenter

Disse ukene i midten av august, blir byen fylt opp av studenter fra fjern og nær. Det er fadderuke, og orienteringer, og det har vært studenttorg på Studentsenteret, slik at folk kan bli med i organisasjoner og ha en sosial studietid. Skeive studenter stilte som vanlig med regnbuekake, regnbueflagg, og informasjon om vårt tilbud.

Men på stand på Studentsenteret opplevde vi noe som var svært overraskende, i alle fall for meg. Vi traff folk som ennå ikke har kommet ut av skapet.

Noen studenter kommer fra små kommuner hvor homo fortsatt blir brukt som skjellsord i gymtimen, hvor ingen i bygden snakker om det. Vi har internasjonale studenter fra land med utbredt homofobi, hvor homofile er vant til å måtte skjule hvem de er. Mange var overrasket over at vi kunne stå og fronte homosaken slik vi gjorde. Noen kom bort for å få kake, andre kom bort for å fortelle at de støttet oss. Noen skrev seg opp på e-postlisten vår. Flertallet av dem sa at de ikke var homofile, men gjerne ville ha informasjon. Andre igjen tok en infokatalog fra Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH) om menn som har sex med menn, eller kvinner som har sex med kvinner, men forsikret oss om at de var heterofile.

Mange var overrasket over at vi kunne stå og fronte homosaken slik vi gjorde

Kan være vanskelig

Dette var svært merkelig for oss. Var det ikke nok at vi viste at vi er aktive lesbiske, homofile, bifile og transseksuelle? Vi er definitivt ikke i skapet når vi jobber for en slik organisasjon, og driver med pride 365 dager i året. Likevel følte mange at de måtte fortelle oss at de ikke delte vår legning, men var interessert i den av ukjente årsaker.

Personlig er jeg oppvokst i Bergen, og kom ut av et gjennomsiktig skap da jeg var 16. Ingen ble overrasket, eller visste at jeg var i skapet engang. Som liten spurte jeg alltid folk om de hadde kjæreste, og mitt neste spørsmål var alltid: «er det gutt eller jente?». Ikke alle har hatt denne oppveksten, og den gode opplevelsen av å komme ut til foreldre og venner. Andre har fortalt meg at de flyttet til storbyen, og først da var klare til å komme ut. Der var det ingen de kjente, ingen som dømte, og til og med en egen bar for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT).

Ingen ble overrasket, eller visste at jeg var i skapet engang

Fortsatt nødvendig

Skeive studenter har hatt en kontinuerlig nedleggingsplan i årevis, fra semester til semester stiller vi spørsmålet: går det denne gangen? Trenger vi fortsatt en interesseorganisasjon for LHBT-personer? Er det behov for arrangementer som quiz— og spillkvelder, temamøter om homohelse og hvordan det er å være homofil asylsøker? Vi ser at folk møter opp og bruker tilbudet, men klarer vi å forsette med det? Vi, som mange studentorganisasjoner, sliter med at det er få som vil sitte i styret og sørge for at arrangementene opprettholdes. Disse dagene i fadderukene har det gått opp for meg hvor viktig tilbudet egentlig er for mange, som ikke har vært like heldige som meg i sin oppvekst.

Til dere som har kommet til byen under skyen vil jeg bare si: Velkommen hjem, og velkommen ut av skapet.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg