Fusjon som styrker havnasjonen Norge

Nå kan vi jobbe sammen om hele verdikjeden – fra økosystemene ute i dyphavet og helt frem til middagstallerkenen.

Publisert:

SAMFUNNSROLLE: Havets matressurser blir mer og mer viktig i årene som kommer. Norge har spesielle forutsetninger for å utvikle vår fiskeri- og sjømatnæring til å få en langt større samfunnsbærende rolle. Her kommer fusjonen til sin rett, skriver Sissel Rogne i Havforskningsinstituttet og Ole Arve Misund i NIFES. Foto: Privat

Debattinnlegg

  • Ole Arve Misund
    Direktør ved Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES)
  • Sissel Rogne
    Direktør, Havforskningsinstituttet

Regjeringens forslag om å fusjonere Havforskningsinstituttet (HI) og NIFES – Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning, er meget bra og vil styrke oss.

HI og NIFES er naboer i Bergen, og våre forskere har alt i dag et utstrakt samarbeid på flere felt. HI gir råd om marine økosystemer, potensialet i levende marine bestander og i akvakultur til Fiskeridirektoratet, Mattilsynet og Nærings- og fiskeridepartementet. NIFES leverer råd på mattrygghet til de samme aktørene.

Les også

Havforskere kvapp da denne dukket opp foran kameraet

Flere av disse forvaltningsmyndighetene får uavhengige råd fra HI og NIFES, som i mange tilfeller handler om samme sak. I stor grad må myndighetene selv vurdere og sette sammen disse rådene i et helkjedeperspektiv, der de ulike hensynene er veid opp mot hverandre. Det er en fordel for myndighetene om dette perspektivet, der det er mulig, er innarbeidet i rådene fra et sammenstilt institutt, slik regjeringen nå foreslår.

HI overvåker og kartlegger marine ressurser i fjorder, kystfarvann og til havs med egne og innleide fartøyer, og vi driver forsøk på havbruksstasjonene. Mens HI undersøker fremmedstoffer i sjøvann, sedimenter og fisk, gjør NIFES mer omfattende undersøkelser avgrenset til sjømat. Mesteparten av villfiskprøvene NIFES undersøker, kommer fra HIs tokter.

En formell sammenslåing med felles prøvemottak og laboratorier vil effektivisere dette samarbeidet og ta det et langt steg videre. Myndighetene får bred og samkjørt kunnskap og råd som begynner med økosystemene, går videre via ulike næringsaktiviteter og ender opp med, nær sagt, serveringsklar sjømat.

Les også

Kan åpne dørene for havforskere om tre år

Med stadig flere mennesker i verden og klimadrevne endringer blir matsikkerhet og havets matressurser bare viktigere i årene som kommer. Norge har spesielle forutsetninger for å utvikle vår fiskeri- og sjømatnæring til å få en langt større samfunnsbærende rolle. Her kommer fusjonen til sin rett!

Skal vi lykkes med økt og sikrere matproduksjon, må vi høste langt mer mat fra havet. Samtidig ser vi at om lag en tredjedel av de tradisjonelle fiskebestandene fiskes for hardt. Det satses stort på havbruk verden over, men også oppdrettsnæringene har utfordringer – deriblant tilgang på nok bærekraftig fôr, miljøpåvirkninger og dyrevelferd – som må løses før vi kan produsere mer mat i merder og på havbeiter.

Når produksjonen i disse tradisjonelle næringene flater ut, må vi se oss om etter andre spiselige ressurser i havet. Her kan høsting nedover i næringskjeden på mesopelagiske arter (en enorm biomasse som lever på dyp mellom 200 og 100 meter) og plankton være en løsning. Denne typen nye fiskerier illustrerer godt nytten av et sammenstilt institutt som favner både havforskning, sjømat og ernæring.

Les også

Anbefaler å flytte Havforskningsinstituttet

Enkelt forklart så må vi vite hvilken effekt et eventuelt fiskeri har på økosystemet: Hvem andre spiser denne maten, har de en klimaregulerende effekt, hvor mye fins det, og hvor mye kan fiskes? Kan vi eller husdyrene våre faktisk spise disse organismene, eller er de giftige – i seg selv eller på grunn av forurensning fra omgivelsene? Og vil forbrukerne ha dem, eller må det altfor mye og kostbar prosessering til?

Plast er et annet nærliggende felt. Den siste tiden har det virkelig gått opp for oss hvor stort omfanget av plastforsøplingen er, og flere stiller spørsmål om det er trygt å spise fisk, blåskjell eller havsalt for den del – når vi vet at mikroplasten er overalt.

Les også

Jeg elsker havet

Ett institutt som både samler prøver og måler innholdet i vannmassene, beregner transport og drift av plast ute på tokt og hjemme, kan undersøke om og hvordan dette tas opp fiskefileter, skjell og andre organismer. Det vil bidra sterkt til å dekke kunnskapsbehovet her. Nå kan vi jobbe sammen om hele den marine verdikjeden – fra økosystemene ute i dyphavet og helt frem til middagstallerkenen.

Publisert:
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg