Hvem skal plasseres bak i sykehuskøen, Erna?

Den svært plagede småbarnsfaren risikerer å vente lenger for sin kroniske tarmbetennelse, enn hans 80 gamle bestemor med tarmkreft.

PRIORITERING: Hvis Erna Solberg ønsker å ta over prioriteringer av sykehusdriften, må de også ta stilling til hvem som skal prioriteres ned og bort, skriver lege Trude Basso. Elias Dahlen

Trude Basso
Sykehuslege og redaktør for Yngreleger.no

Erna Solberg og Høyre sparket i gang valgkampen ved å presentere ti satsningsområder innen helse. To av punktene dreier seg om såkalte pakkeforløp. Pakkeforløp er regjeringens benevning av standardiserte utrednings- og behandlingsforløp.

Det er bred politisk enighet om denne satsningen, sier Arbeiderpartiet til NTB. Høyres forslag inkluderer nye pasientgrupper: Rus og psykiatri, muskel- og skjelettlidelser, smertetilstander og kroniske utmattelsessyndromer. Dette er grupper av pasienter som utvilsomt er plaget og som ofte faller mellom flere stoler. Likevel, og selv om behandlingstilbudet har forbedringspotensial, er ikke tidsaspektet her medisinsk sett alltid like viktig.

Disse pasientgruppene er store, og årsakene til plagene er mange og forskjellige. For noen er kunnskapsgrunnlaget for å avgjøre best mulig behandling, ifølge Helsedirektoratet, åpenbart mangelfull. Det er ikke alt som er like enkelt å standardisere, og det kan like gjerne gi overforbruk av undersøkelser som god ressursutnyttelse.

I sykehus med ledig kapasitet er standardiserte utrednings- og behandlingsforløp med individuell tilpasning stort sett positivt. Helsekøene inn til sykehusene og internt får være illustrerende for at vi i Norge ikke har overkapasitet. Finansieringsmodellen stimulerer til full drift og fulle sykehus.

Les også

– Du må vere frisk for å vere sjuk, har eg lært

Der personell, utstyr og romkapasitet er en knapphet, fører pakkeforløp med garantier til at de som ikke har et slikt pakkeforløp, naturlig nok må vente lenger. Den underernærte og svært plagede småbarnsfaren risikerer å vente lenger på både utredning og eventuell operasjon for sin kroniske og omfattende tarmbetennelse, enn hans 80 gamle bestemor med tarmkreft. Det er den samme avdelingen som utreder og opererer begge, men bare den ene har et pakkeforløp med garanti.

Formålet med standardiserte forløp er å sikre pasientene kunnskapsbasert og lik behandling uavhengig av hvem som er på jobb, og av hvilket sykehus man tilhører. Stykkprisfinansieringen gjør denne organiseringen økonomisk lønnsom der man klarer å behandle flere. Der en standardisering gir økte kostnader, er det langt vanskeligere å få innført slike rutiner selv om de gir bedre pasientbehandling.

Kreftlege Stein Sundstrøm, som er lederen av Norsk onkologisk forening, poengterte i en kronikk i Dagens Medisin (juli 2017) at både retningslinjene og hele pakkeforløpene ofte utarbeides av sykehusansatte på dugnad. Sykehusene avsetter normalt ikke ordinær arbeidstid til slikt arbeid.

Les også

Fylkesordføreren får endelig gratis kreftmedisin

Standardiserte forløp uten tidsfrister eller andre garantier griper i liten grad inn i den kontinuerlige driften og den daglige prioriteringen i et sykehus. Regjeringens pakkeforløp for kreftsykdommer har korte tidsfrister, og dette oppleves også vanligvis riktig fra et medisinsk ståsted. Det er ikke like selvsagt at pasienter med kroniske rygg- og nakkeplager skal prioriteres foran pasienter som sitter i rullestol etter ulykker, eller pasienter som trenger fysikalskmedisinsk oppfølging etter hjerneslag, hjerneblødning eller hodeskader.

Det er mye bra som ligger bak tanken om pakkeforløp, men det er svært viktig at landets politikere behandler helsevesenet som en helhet. Dersom alle pakkeforløpene skal inkludere garantier og tidsfrister, griper Høyre nå inn i det som tidligere har vært medisinskfaglige prioriteringer basert på alvorlighet og hastegrad. De griper også inn i fordeling av ressurser mellom ulike avdelinger på samme sykehus basert på valgløfter og ikke medisinsk behov.

Les også

Hun ville bli stor. Hun ville ikke dø – ikke alltid.

Forbedringstiltak i helsevesenet burde tilstrebe å komme flest mulig til gode. Ressurser må fordeles slik at ventelistene utjevnes og er akseptable for pasienter med ulike typer sykdommer, men der haste- og alvorlighetsgrad er sammenlignbar. Arbeidet med å utarbeide nasjonale behandlingsveiledere og hensiktsmessige pasientforløp må fortsette, men eventuelle behandlingsanbefalinger som fører til prioritering av pasientgrupper, må fattes på et faglig grunnlag. I tillegg må det settes av arbeidstid for helsepersonell som utformer slike behandlingsanbefalinger og -forløp. Dette er tidkrevende arbeid som krever kontinuerlig oppdatering.

Politikk er å prioritere, men ønsker Erna Solberg og hennes Solberg II å ta over prioriteringer av sykehusdriften - som til nå er gjort på et medisinskfaglig grunnlag - må de også ta stilling til hvem som skal prioriteres ned og bort. Dette er prioriteringer landets velgere fortjener å få innsikt i før de går til valgurnene.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg