Ja til TTIP

Ved å si nei til TTIP svikter vi den nordiske modellen.

OMSTRIDT: Planene om en frihandelsavtale mellom EU og USA har ført til en rekke demonstrasjoner, som her i Hannover i Tyskland i april i år. Markus Schreiber / AP

Debattinnlegg

Tobias Strandskog
Styremedlem i Bergen Høyre

Populistene, både på høyre og venstre side, har funnet sitt fellesprosjekt i sin intense motstand mot internasjonal handel og samarbeid. Motstanden er kjennetegnet gjennom ønsket om en sterkere nasjonalstat, tydelige nasjonale grenser og en forsterket proteksjonistisk politikk. Vi må tilbake til mellomkrigstiden og tidlig 30-tallet for å finne tilsvarende motstand mot frihandel.

Hva så med Norden? Også her er de samme tendenser mer og mer tydelige. Det er i og for seg noe ironisk, med tanke på hva som faktisk har vært selve formelen for økonomisk og sosial suksess i de nordiske landene. Nemlig den nordiske modellen. Det som særpreger den nordiske modellen er i første rekke en svært åpen økonomi. Basert på frihandel og et sterkt sosial sikkerhetsnett.

Les også

Kronikk: Norge står på sidelinjen når historiens viktigste handelsavtale skal forhandles frem

Hvis Norge nå sier nei til en fremforhandlet TTIP-avtale, beveger vi oss i en farlig retning. Vi glemmer da selve fundamentet for den velferd og suksess som har bygget landet i alle årene etter krigen.

Norge har alltid basert politikken på markedsliberale prinsipper. Vi har hatt, og har fortsatt, en åpen økonomi. Vi har et av de mest liberale boligmarkedene i Europa, noe som har ført til at vi har en av de høyeste andelen selveiere. Trepartssamarbeidet sørger dessuten for god dialog i arbeidslivet, og relativt stabile og lite konfliktfylte relasjoner mellom partene i arbeidslivet. Nordmenn har dessuten en sterk tillit til staten og rettsvesenet. Vi betaler derfor vår skatt, og bidrar til fellesskapsskapet. Konkurransemyndighetene sørger for rettferdige spilleregler i markedet, i tråd med norsk tradisjon. Vi har i dag et godt samspill mellom marked og politikk.

Som kanskje et av de mest markante høyrepopulistiske partiene på Stortinget, har Senterpartiet alltid vært en klar stemme for en mer restriktiv handelspolitikk, og en stadig tydeligere stemme mot både arbeidsinnvandring og en mer liberal flyktningpolitikk. Partiet har en retorikk og en politikk som er mulig å se i mer radikaliserte deler av Europa.

På venstresiden er det en økende radikalisering i LO-forbundene, flere går imot EØS, frihandelsavtaler og arbeidsinnvandring. Attac Norge har fått vind i seilene igjen og demonstrerer som vanlig mot Verdensbanken og økt globalisering. SV spisser nå også retorikken og er ikke gjenkjennelig sammenlignet med tiden under Stoltenberg-regjeringene.

Les også

BT mener: Å styrke handelen er først og fremst bra for verden

Det politiske skjæringspunktet blir dessverre stadig mer utfordret. Vi kan ikke lenger ta det som en selvfølge at den nordiske modellen slik vi kjenner den i dag fortsatt vil bli det bærende elementet i den videre utviklingen av vårt samfunn. Det blåser en radikal populistisk vind i Europa. Et norsk nei til TTIP-avtalen vil være et tydelig signal om at vinden har nådd Norge med full styrke.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg