Listhaug må gå

Listhaug har endelig vist oss sitt sanne ansikt, og det er intet vakkert syn.

Vi kan ikke ha en statsråd i et så viktig departement som ber folket "like og dele" at barn blir tvangsutsendt fra Norge, skriver Ingebrigt Steen Jensen. NTB Scanpix

Debattinnlegg

Ingebrigt Steen Jensen

Dette innlegget er hentet fra Ingebrigt Steen Jensens Facebookprofil, og gjengitt med tillatelse fra han.

På under et døgn har nærmere hundre tusen mennesker støttet Kristoffer Joners betimelige Facebook-irettesettelse av innvandringsminister Sylvi Listhaug (Frp). Sylvi selv reagerte med et motinnlegg som bare kan oppfattes som en søknad om avskjed fra statsrådsposten.

Senere viste det seg at Joner sammen med noen venner som driver reklamebyrået Anorak, har satt i gang en aksjon for å skape oppmerksomhet om innvandringspolitikken og skaffe penger til juridisk hjelp for innvandrere. Men at Joners venner driver et reklamebyrå gjør at hans innsats og holdning blir fremstilt som «fake». Dermed er han kjøpt og betalt – enda ingen har kjøpt, og ingen har fått betalt.

Joner/Anoraks aksjon er ett eksempel på genuint engasjement, kreativitet og innsikt i skjønn forening og fortjener uforbeholden begeistring, ikke mistenkeliggjøring.

Listhaugs respons står som skrevet av et fornærmet barn, og med en holdning til flyktninger og asylsøkere som man ville fornekte at et norsk regjeringsmedlem kunne fronte. Hun er åpenbart blitt så provosert av innlegget til Joner og den massive folkelige støtten til det at hun endelig viser oss sitt sanne ansikt, og det er intet vakkert syn.

Hun tillater seg å kalle alle som har støttet Joners initiativ for «venstresiden» og «hylekoret». Det beviser at hun lever i en boble full av vrangforestillinger. Å redusere meningsmotstandere (og de finnes så visst i alle partier) til «hylere», er en fornærmelse mot oss.

Husk at Sylvi representerer et parti som for øyeblikket har under ti prosents oppslutning. Hun har rett og slett et syn på folket i Norge som er uforenlig med jobben som statsråd. Hun kaller oss for skrikerunger, slik mobbere gjør i en barnehage.

Snart kan vi la Sylvi Listhaug være i fred (hun er ferdig), og i stedet henvende oss til Erna Solberg, og be henne gjøre det som er nødt til å bli utgangen på denne farsen – eller egentlig, tragedien: Å gi Sylvi Listhaug avskjed i nåde så snart som mulig.

Vi kan nemlig ikke ha en statsråd i et så viktig departement som ber folket «like og dele» at barn blir tvangsutsendt fra Norge til land som Afghanistan. Hun kan selvsagt mene at det er juridisk riktig, men hun kan ikke juble over dette, ikke be om heiarop og ikke gå ut offentlig og skryte av hvor populær hun er.

Slikt gjør fanatikere. Slikt gjør barn som vil ha oppmerksomhet. Slikt gjør mennesker som får et kick av å provosere andre. Slikt gjør med andre ord mange av oss som skriver på Facebook. Men slikt gjør ikke en politiker. Og langt mindre en statsråd.