Hun ville bli stor. Hun ville ikke dø – ikke alltid.

Når en ungdom er ambivalent til å leve, kan et lyttende medmenneske som tåler og forstår være nok til å hindre tragedien.

Publisert Publisert

13 REASONS WHY: Netflix-serien «13 Reasons Why» med Katherine Langford i hovedrollen har vært heftig debattert den siste tiden. Foto: Netflix/Scanpix

Debattinnlegg

  • Leif Jarle Theis
    Generalsekretær, Kirkens SOS i Norge
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Det er moren til Aina 11 år som i teaterstykket «11 år» sier dette til den fortvilte læreren. Og hun fortsetter: «Aina hadde en kjærlighet på pinne liggende i vindusposten. Den tok hun under leppen og sa: Når jeg blir stor, vil jeg begynne å snuse», forteller moren. «Hun ville bli stor. Hun ville ikke dø – ikke alltid».

Oppsetningen har vært en del omtalt i media den siste måneden. Det er så ubeskrivelig vondt. Hun var bare 11 år og tok sitt eget liv. Ikke fordi hun ikke vil bli stor, men fordi smerten og lidelsen akkurat nå føles så uutholdelig.

Fortellingen om 11 år gamle Aina og fortellingen om Hannah i den amerikanske serien «13 gode grunner», som også har vært mye omtalt den siste tiden, handler om en hjerteskjærende realitet. I begge fortellingene skjer det samme: Hemmeligheter holdes kollektivt skjult for de voksne. Aner de voksne noe, skyves ansvaret over på andre fordi den avslørte hemmeligheten kan ramme skolens rykte og ledelsens renommé. Ting får utvikle seg.

En fars historie: Selvmord gjelder oss alle

Den kollektive utestengelsen og stemplingen av en person blir nådeløs. De som ser, vil eller tør ikke å gjøre noe. Hverdagen for barnet oppleves håpløs. Den unge tenker at mamma og pappa blir redde eller sinte hvis de får vite. Mobbingen er umulig å snakke om. Jeg er alene. Jeg vil slippe – nå.

Moren til en klassekamerat til Hannah i «13 gode grunner» har en replikk som jeg aner er et bærende budskap i begge disse fortellingene: «Å holde på hemmeligheter er lært atferd. Det er også tausheten». Hvorfor kan det ikke bare bli sagt? Hvorfor får den kollektive utestengelsen bare fortsette selv når en har fått vite om den?

Det er ikke så enkelt å møte etterpåklokskapen. Ting er sammensatt, og det er mange mennesker som blir berørt når den rystende hendelsen skjer. De kjenner bare på sorg og fortvilelse fordi de ikke fikk skapt fortrolighet for å fortelle hemmeligheter, eller hadde mot til å gripe inn når de fornemmet den kollektive atferden som stengte ute.

Les også

BT-kommentator Eirin Eikefjord: 13 gode grunner

Les også

13 Reasons Why er viktig, Eikefjord

Vi vet det er mulig å redde unge mennesker fra selvmord. Ambivalensen vet vi er der hos dem som tenkerå begå det – helt frem til handlingen. Hvis å holde på hemmeligheter og være taus er lært atferd, er det mulig å gjøre noe med det. Realiteten i både «11 år» og «13 gode grunner» utfordrer oss alle.

Det er ikke tvil om hvilke verdier vi alle blir oppfordret til å fremme: Åpenhet og inkludering av alle på tross av forskjeller. Utestengelse er ikke lov. Barn og unge må få hjelp til å lære samhandling som bygger på respekt og rettferdighet. Voksne kan vise vei, og alle kan fremme nestekjærlighet. Snakk om det. Dette bør være verdier i et felles veikart for å fremme nullvisjonen for selvmord som Bergen kommune nylig har vedtatt

Kirkens SOS sitt bidrag i den felles innsatsen er å være tilgjengelig på telefon, chat og sos-meldinger hele døgnet. I chat-samtalene, handler omkring halvparten av samtalene om selvmord og selvmordstanker. Hvert år har vi 9000 samtaler på chat, og de fleste er med unge mennesker i alderen 15–20 år. Ofte deler de unevnelige tanker med noen for første gang. Den voksne som svarer på chat, er en frivillig og anonym medarbeider som er øvd i fortrolighet og i å tåle fortellingene og tankene. Det kan redde liv.

«Det var ingen enkel avgjørelse da jeg like før sommeren bestemte meg for at jeg skulle dø»

Flere utsatte ungdommer har en kjærlighet på pinne liggende i vindusposten og drømmer. Når en ungdom er ambivalent – skal jeg forlate eller fortsette, kan et lyttende medmenneske som tåler og forstår være nok til å hindre tragedien. Ikke alltid, men vi vet at påminnelsen om kjærligheten og drømmen kan være nok. For mange vil ikke dø – ikke alltid.

Publisert
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg